Presenterte den norske reservistmodellen
Etter forespørsel fra presidenten i CIOR, holdt NROFs generalsekretær Erik Gustavson i slutten av september et innlegg for den årlige baltiske forsvars- og sikkerhetskonferansen ABCD. I sitt innlegg forklarte Gustavson reservistenes rolle sett fra NROFs side.
PP/ OLE KRISTIAN HAAGENRUD
NROFs generalsekretær Erik Gustavson forklarer reservistenes rolle i Norge til den baltiske forsvars- og sikkerhetskonferansen i Tallinn i slutten av september. På grunn av koronapandemien deltok langt de fleste av de mer enn 250 deltakerne digitalt, og var altså ikke fysisk til stede i salen. Foto: Roy Thorvaldsen.
■■■ Kongressen fant sted i Tallin, Estland onsdag 30. september, og samlet en rekke politiske og militære ledere fra allierte land – både fysisk og digitalt. Arrangør var Det internasjonale senteret for forsvar og sikkerhet (ICDS).
Gustavson deltok i et panel som diskuterte reservistenes rolle i kommende sikkerhetsmiljø sammen med brigader The Rt Hon The Lord Lancaster fra Storbritannia, generalmajor Lena Persson Herlitz fra Sverige og brigader Veiko-Vello Palm fra vertsnasjonen Estland.
Via konferanseverktøyet Zoom ga Gustavson en grundig innføring i den norske vernepliktmodellen med ett års førstegangstjeneste og påfølgende status som reservist.
– Den aktive reserven består av personell som tilhører de ulike enhetene som et mobiliseringstillegg, og som er trent og øvd i sin rolle. I tillegg har Norge et stort antall reservister som ikke er disponert til en styrke eller enhet, sa Gustavson.
Han tok for seg avviklingen av mobiliseringsforsvaret kjent fra den kalde krigen, og endring av fokus til internasjonale operasjoner.
– Den nåværende sikkerhetssituasjonen krever at man på nytt ser på konseptet for et nasjonalt forsvar, poengterte Gustavson.
Norge har et behov for styrker som kan sikre egne interesser, og vi har samtidig et behov for å kunne bidra i internasjonale operasjoner. Mottak av allierte styrker under krise og krig må være godt organisert grunnet reduserte varslingstider. Dette skaper et dilemma, med behov for styrker på høy beredskap til nasjonalt forsvar samtidig som vi må bidra utenfor landets grenser. Reservister kan spille en kritisk rolle i blant annet styrkemottak, med sine kunnskaper om lokale forhold og tilgang til lokale ressurser, var noe av det Gustavson formidlet i sitt innlegg.
– Spørsmålet er hvordan reservister kan bidra til at Norge og andre land kan utføre disse oppgavene samtidig, sa han.
NROF mener at gjennom riktig kombinasjon av reservister og fast ansatte i styrkestrukturen, vil det være mulig å nå ønsket responstid. Militære styrker må være i stand til å utføre oppdrag over tid i både fred, krise og krig. Dermed er det også et behov for å erstatte personell ved behov, og her er reservister en åpenbar løsning. Reservister kan i tillegg erstatte heltidspersonell i forbindelse med lengre permisjoner, deployeringer eller når de er borte fra egen avdeling av andre årsaker. Dette vil hjelpe avdelinger å løse sine daglige oppgaver, poengterte Gustavson.
Gustavson sa at det i Norge er en klar forståelse at fremtidig styrkestruktur må bestå av både regulære styrker og reservister.
– Samtidig har Norge fortsatt en vei å gå før vi har et godt nok system som blant annet inkluderer trening, bruk av frivillige kontrakter og dialog med sivile arbeidsgivere. Alt dette behøves for få full effekt av reserven. NROF er klare til å bidra i dette arbeidet, avsluttet NROFs generalsekretær.
Virtuell deltakelse fungerte bra
– Virtuell deltakelse i et panel ledet fra Tallinn fungerte meget godt, og panelet i sin helhet bidro til å belyse verdien av reservister i dagens sikkerhetssituasjon, sa Gustavson etter konferansen.
Fysisk til stede på konferansen i Tallinn var Pro Patrias redaktør Roy Thorvaldsen, som leder CIORs komite for strategisk kommunikasjon. Han sier Gustavsons innlegg ble møtt med stor interesse.
– NROFs generalsekretær fikk godt frem de viktigste aspektene ved den norske reservistmodellen og hvordan forbundet ser for seg at økt bruk av reservister kan organiseres i tiden fremover, og dette ble godt mottatt i salen, sier Thorvaldsen.
I tillegg til å diskutere reservistenes rolle, fokuserte konferansen på sikkerhets- og forsvarspolitiske implikasjoner av covid-19 og avskrekking og forsvar i Baltikum.
– Vi har aldri hatt så mange deltakere, og samtidig så få tilstede i salen, kommenterte konferanseansvarlig i ICDS, Martin Hurt I sine åpningsord. På grunn av koronapandemien og medfølgende reise- og karantenerestriksjoner deltok langt de fleste av de over 250 påmeldte digitalt. ■