NROF har tidligere kommentert første versjon av Langtidsplanen for Forsvarssektoren (LTP) for perioden 2021-2024, som Regjeringen la frem i april, både her i Pro Patria og i innspill til Forsvarsdepartementet.

Bemanningen i forsvarssektoren:

– Vanskelig å se hvordan Regjeringen vil løse utfordringen

En av hovedinnvendingene til den første versjonen av planen fra opposisjonen på Stortinget var at bemanningen ikke økes mer, og raskere. Dette er beskrevet flere steder i analysen av dagens situasjon og fremtidens behov. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan Regjeringen har tenkt å løse denne utfordringen i den nye versjonen av planen, som ble lagt frem 16. oktober.

PP/ JØRN BUØ, PRESIDENT OG ERIK GUSTAVSON, GENERALSEKRETÆR

Fra pressekonferansen om den nye samfunnssikkerhetsmeldingen og langtidsplanen for forsvarssektoren. Fra høyre: forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Forsvarssjef Erik Kristoffersen følger med fra første rad. Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret.

■■■ Forsvarets daglige, stående struktur gjennomfører operasjoner ute og hjemme i tillegg til å utdanne og trene offiserer, befal, spesialister og soldater. Bemannings­utfordringene i Forsvar­et er derfor sammensatte.

• Først må bemanningen i den daglige, stående strukturen økes for å kunne gjennomføre operasjoner og gi tilstrekkelig robusthet slik at arbeids­belastningen går ned.
• Deretter må styrkestrukturen til den enkelte avdeling ferdig­stilles, og det må utarbeides et bemannings­konsept som tar utgangspunkt i de operative kravene som Forsvarssjefen stiller til avdelingen.

Det siste medfører at avdelinger med høye krav til reaksjonsevne vil ha behov for en annen samme­nsetning av stadig tjeneste­gjørende og reservister, enn avdelinger med lavere krav til reaksjonsevne. Styrkestrukturen må bestå av personell – militære og sivile – med riktig kompetanse, som er utrustet, trent og øvet i forhold til avdelingenes operative krav.

Stadig tjenestegjørende og reservister

Selv om det er behov for å øke antall stadig tjenestegjørende i Forsvaret, er det viktig å ha fokus på et bemanningskonsept som består av både stadig tjeneste­gjør­ende og reservister.

En økning i stadig tjenestegjør­ende militært og sivilt ansatte i tillegg til vernepliktige inne til førstegangstjeneste, bør i langt større grad ta utgangspunkt i oppdragsløsning i det daglige og styrkestrukturens behov, enn det som synes å være tilfelle i LTPen.

Forsvarsministeren uttaler blant annet «Jeg har ingen problemer med å si at vi gjerne skulle øke mer på personell. Men det forutsetter at vi kan tilby utdanning til dem, og at vi har penger til å utstyre dem». (VG nett).

– Forsvarssjefen må ha handlingsrom

Det er ikke vanskelig å være enig i at strukturen må bestå av personell med riktig kompetanse, og som er utrustet, trent og øvet i forhold til avdelingens operative krav. Spørsmålet er om Forsvars­departementet har gitt Forsvars­sjefen tilstrekkelig handlingsrom til å tenke alternativt for å øke den permanente bemanningen og fylle styrkestrukturen.

Det bør være Forsvarssjefens oppgave å finne den «optimale» miksen mellom stadig tjeneste­gjørende og reservister, basert på blant annet økonomi og operative krav (tilgjengelighet, reaksjonstid og så videre). Skal vi få full effekt av investeringene som gjøres i materiell, er vi nødt til å ha mulig­het for å øke bemanningen raskt i krise og krig.

– Vil styrke reaksjonsevnen og øke samfunnssikkerheten

En økt bemanning, inkludert bruk av flere reservister, vil styrke For­­svar­ets reaksjonsevne, robusthet og utholdenhet, både nasjonalt og internasjonalt. Videre vil en økt bemanning, inkludert oppfylling av styrkestrukturen, også kunne være et verdifullt bidrag til økt samfunns­sikkerhet i en totalforsvarsramme.

Avdelingstilknyttede og udisponerte reservister

Den aktive reserven består av personell som tilhører de ulike enhetene som et mobiliserings­tillegg, og som er trent og øvet i sin rolle. I tillegg har Norge et stort antall reservister som ikke er disponert til en styrke eller enhet. Disse kan, sammen med den aktive reserven, være en nyttig ressurs i å bygge robusthet og utholdenhet i Forsvarets struktur samt bidra under styrkeoppbygging og ved ekstraordinære hendelser i sam­funnet for øvrig.

Svendsen-utvalgets rapport «Økt evne til å kombinere menneske og teknologi – veier mot et høy­teknologisk forsvar» argumenterer blant annet for at Forsvaret må tenke nytt for å tiltrekke seg riktig kompetanse. Selv om det kan synes som om utvalget i liten grad har tatt utgangspunkt i styrke­strukturen, bør nye former for rekruttering og tilsetting til hele styrkestrukturen vurderes.

Bredere rekruttering til reserven

Tanken om at tidligere tjeneste i Forsvaret, inkludert førstegangs­tjenesten, skal være den eneste inngangsporten til den aktive reserven, bør utfordres. Alternative inngangsveier vil kunne være kostnadsbesparende.

En forutsetning for dette er at det utvikles et velfungerende reservist­­konsept. Dette bør inkludere bruk av kontrakter i nødvendig grad, tilpasset ståtid og øving/trening, samt en fungerende godtgjørings­modell og et system for innkalling.

For at Forsvaret skal få på plass et velfungerende reservistkonsept må Forsvarssjefen gis tilstrekkelig handlingsrom til å tenke alternativt i forhold til å rekruttere personell også til styrkestrukturen, bruken av kontrakter og så videre.

Ikke enten – eller, men både – og

Videre må understøttelse av styrkestrukturen inngå som en del av den ordinære forvaltningen av personell, og dimensjoneres deretter.

Hvis det først er enighet om at det er styrkestrukturen som skal være dimensjonerende, må den daglige bemanningen (militære, sivile og vernepliktige inne til førstegangstjeneste) være så stor at den kan ivareta hele strukturen (personell, materiell, øving, trening etc.) og «levere» – til styrke­strukturen er på plass. Dette betyr at det ikke er snakk om enten – eller i forhold til bemannings­økning kontra økt bruk av reservister, men både – og. ■