Reservister i hele oppgavespekteret

NROF er glad for at Forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd så tydelig har lagt de sikkerhetspolitiske behov til grunn for sine vurderinger og sitt råd. Rådet er tydelig på at Forsvarets primære oppgave er å forsvare landet, og at det forsvaret vi har er for lite for denne oppgaven, ikke minst hvis Forsvaret i tillegg skal bidra i andre sammenhenger.

PP/ ERIK GUSTAVSON, GENERALSEKRETÆR

Heimevernets innsatsstyrker Ida og Lyra sikrer Alta flyplass før Telemark bataljon transporteres til Lakselv. Foto: Frederik Ringnes/ Forsvaret.

■■■ Dette er en innretning NROF støtter, og vi vil i tiden fremover jobbe aktivt for å gi innspill innenfor det som er vårt kjerneområde – reservister.

Krevende oppbemanning

Forsvarssjefen er i sitt fagmilitære råd tydelig på behovet for blant annet å øke reaksjonsevnen, utholdenheten og volumet og bredden i hele styrkestrukturen. Dette skal blant annet gjøres gjennom en betydelig styrking av bemanningen, både blant offiserer, befal og vernepliktige.
En så betydelig oppbemanning av Forsvaret som forsvarssjefen foreslår er krevende, og det er behov for å være kreativ og benytte alle virkemidler for å få dette til. NROF ønsker i tiden fremover å delta i dette arbeidet gjennom å skape forståelse for at reservisten er en ressurs som kan bidra til en nødvendig styrking av Forsvaret.

«Reservisten er en ressurs som kan bidra til en nødvendig styrking av Forsvaret»

Reservisten som virkemiddel

Et av virkemidlene kan være en mer aktiv bruk av personell som er tjenestepliktig, men som ikke er stadig tjenestegjørende i Forsvaret – reservisten. Reservisten har en verdifull militær og sivil kompetanse som bør kunne utgjøre en viktig ressurs for styrking av Forsvaret, ut over å være erstatningsmannskap.
Dette personellet kan være et bidrag til økt reaksjonsevne, og til å øke utholdenheten. Gjennom å finne riktig balanse mellom fast ansatte og reservister i strukturen, vil man kunne øke handlingsrommet og bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning av Forsvarets avdelinger og «plattformer».
Reservisten kan både være et kapasitetssupplement for å løse utholdenhetsutfordringen, og et kompetansesupplement for å fylle opp kompetanse som ikke finnes/trengs i Forsvaret til daglig.
Reservister bør kunne inngå i strukturen og bidra til å levere kapasiteter over hele det militære oppgave­spekter i nasjonale og internasjonale operasjoner.

Innsatsstyrke Grebe har skytebanetjeneste på Terningmoen skytefelt. Foto: Jesper Vigander Edwin/ Forsvaret.

Økt reaksjonsevne i hele styrkestrukturen

Reservister forbindes i mange sammenhenger med personell som har lang reaksjonstid og som trenger trening/øving før de kan inngå i strukturen. Jeg mener at man gjennom en mer kreativ tenkning også kan oppnå ønsket reaksjonsevne gjennom bruk av reservister.
Balansen mellom reservister og fast ansatte vil kunne variere fra avdeling til avdeling avhengig av klartid og rolle. En viktig forutsetning for økt reaksjonsevne er at Forsvarets avdelinger har et bevisst og aktivt forhold til styrkestrukturen, både når det gjelder oppfyllingsgrad og når det gjelder kompetanse.

Gjennom en aktiv forvaltning av styrkestrukturen vil det være mulig å oppnå ønsket reaksjonsevne på mange av Forsvarets avdelinger ved større bruk av reservister. En slik aktiv forvaltning inkluderer bruk av beredskapskontrakter, tilpasset ståtid, tilpasset øving/trening og et tilpasset system for innkalling. Heimevernets (HV) innsatsstyrker er et eksempel på at dette er gjennomførbart.

Strategiske partnere

Forsvarets bruk av strategiske partnere kan være et godt eksempel på hvordan Forsvaret kan spare kostnader i det daglige, men likevel levere når det trengs. Grieg, Kongsberg Gruppen, WilNor og Bertel O. Steen er alle organisasjoner som leverer tjenester til Forsvaret i det daglige, og hvor hele eller deler av organisasjonen kan inngå i styrkestrukturen ved krise og krig. Dette personellet vil dermed være reservister, men er ikke til hinder for nødvendig reaksjonsevne.

Økt utholdenhet i hele styrkestrukturen

For å kunne stå på beredskap og drive operasjoner over tid er Forsvarets avdelinger avhengige av både større bemanning og reserver. Reservisten kan både inngå som en del av den økte bemanningen og som erstatningsmannskap. Personellet i reserven må være trent og øvd på en måte som gjør at de kan være tilgjengelige som erstatningsmannskaper i tråd med den enkelte avdelings oppdrag og reaksjonstid.

I tillegg til erstatningsmannskaper til operative avdelinger, kan det være mulig å benytte reservister for å ivareta oppgaver i Forsvarets struktur som svekkes ved langvarige kriser/pågående operasjoner. Dette kan for eksempel være innen utdanningsspekteret, for å opprettholde aktiviteten. Reservister kan også bidra til å fylle Norges forpliktelser i internasjonale stillinger, uten at dette fører til kompetansegap/personellutfordringer hjemme.

«HVs innsatsstyrker er et eksempel på at dette er gjennomførbart»

Kontrakter og godtgjørelse

En forutsetning for økt bruk av reservister i Forsvaret er at enkelte rammefaktorer må endres og/eller videreutvikles. Dette kan omfatte endringer som gjør det mulig å trene/øve reserven i tråd med Forsvarets behov. Eksempler kan være at det utarbeides et kontraktsregime for å kunne ha tilstrekkelig reaksjonsevne, at det må være en form for kompensasjon i forbindelse med øvelse/trening som er tilpasset dagens situasjon, og at man kanskje endrer vernepliktig alder for å kunne benytte personellet lengre.

Det viktige trepartssamarbeidet

En reservist er en person som til daglig ikke arbeider i Forsvaret. De som tjenestegjør i HV er det beste eksempelet på dagens reservister. HV-soldater (og andre reservister) er inne til tjeneste når Forsvaret har behov for det. Det er derfor viktig at Forsvaret videreutvikler sitt arbeid med forvaltningen av denne gruppen.

Samarbeidet mellom Forsvaret, den sivile arbeids­giver og reservisten må etableres på en god måte. Det må skapes en forståelse hos Forsvaret om at reservist­en har behov for forutsigbarhet og trenger tid til å planlegge fravær fra både hjem og arbeid.

Videre må en sivil arbeidsgiver bevisstgjøres på hva det vil si å ha en reservist ansatt. Ja, de vil tidvis være inne til trening og øving, men de vil i retur ta med (ofte) ubenyttet og nyervervet kunnskap til bedriften.

Forsvaret må gå foran og være drivkraften i dette arbeidet. Kun på den måten vil det bli skapt en forståelse for hvilken ressurs reservisten utgjør, og ikke minst hvilken kompetanse disse vil bringe tilbake til det sivile arbeidsmarkedet.

NROFs innspill til Forsvarsdepartementet og LTP-­prosessen kan leses i sin helhet på www.nrof.no. ■■■

Personell fra Vertslandsstøttebataljonen i Forsvarets logistikkorganisasjon frakter en M1 Abrams stridsvogn tilhørende US Marines, under NATO-øvelsenTrident Juncture 18 i Norge. Foto: Ole-Sverre Haugli/ Forsvaret.