NUPIs Militærmaktseminar:
Hva vil vi med Forsvaret?
NATOs artikkel 3 sto i fokus for et foredrag på Den norske Atlanterhavskomités årlige sikkerhetskonferanse. Den understreker hvor viktig det er at medlemslandenes samfunn er robuste og motstandsdyktige – og har en god sivil beredskap i tilfelle krise og krig. Med andre ord: et godt totalforsvar. Men har vi det lenger?
PP/ ROY THORVALDSEN
Skal utholdenheten opp må Forsvaret bruke reservister, hevdet hovedlærer i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen. Foto: Roy Thorvaldsen.
■■■ –Trusselbildet er endret. Vår nabo i øst har vist økt vilje og evne til å bruke militærmakt. I tillegg endrer ny teknologi og militære systemer situasjonen. Og så er det en pågående diskusjon om byrdefordeling – og om NATO-alliansens styrke og vilje, sa NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
«Den militærstrategiske situasjonen i våre nærområder er betydelig forverret siden 2014,» heter det i FMR. Og videre: «For å sikre norske interesser må vi ha et sterkt og troverdig forsvar, samtidig som vi jobber for å styrke NATOs rolle og posisjon i nærområdene.»
– Tradisjonelt har vi som politikere tenkt at når vi har vedtatt en langtidsplan (siste LTP er fra 2016) så har vi det Forsvaret vi trenger. Og da har vi også tatt stilling til risiko. Men på noen områder har utviklingen gått raskere og vært mer alvorlig enn det vi forutsatte, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i sin pedagogiske gjennomgang av dagens trusselbilde.
Økt uforutsigbarhet
– Vi ser at verdensordenen vi har levd i siden Andre verdenskrig utfordres på stadig flere områder. Det innebærer økt rivalisering mellom USA, Kina og Russland og øker risikoen for at andre land kommer under krysspress. Og det bidrar igjen til økt uforutsigbarhet for mange.
– Norge er et lite land og vi risikerer at vi får mindre sikkerhet når stormakter tar seg til rette, sa han.
Omfattende russisk modernisering
– Russland har i det siste tiåret gjennomført en omfattende modernisering av sine styrker. Langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå alle hjørner av Europa er operative. Og det russiske militære har forbedret evnen til å flytte store mengder personell og materiell på kort tid, over lange avstander.
– De har også moderne og mer stillegående ubåter, og militær aktivitet tett opp til andre lands grenser, uten forhåndsvarsel. Det gjør oss usikre på hva intensjonen er. Russland har demonstrert vilje til å bruke militær makt og hybride virkemidler for å nå politiske mål.
Fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensens pedagogiske gjennomgang av dagens trusselbilde under NUPIs militærmaktseminar på Litteraturhuset. Foto: Roy Thorvaldsen.
Kina med arktiske ambisjoner
– Vi må også ta hensyn til Kina. Det viktigste geopolitiske skiftet i vår tid er maktforskyvningen fra vest mot øst. USA er fremdeles verdens største militære og økonomiske makt, men ledelsen skrumper. Og motsetningene med Kina er betydelig skjerpet. Kina har utarbeidet en arktisk strategi, definerer seg som en «nær-Arktisk stat». Og samarbeider med Russland i nord.
– Vi har også fått et mer krevende politisk landskap i USA og Europa. Transatlantisk sikkerhet og samhold settes på prøve. Europa må ta større ansvar for sikkerhet og stabilitet i eget nabolag.
Ny teknologi
– Veldig mye av den teknologiske utviklingen skjer i sivil og privat sektor, i ledende internasjonale teknologiselskaper. Og en del kommer til anvendelse i statlige og militære organisasjoner, og utviklingen av nye våpensystemer. Spørsmålet er hva vi må gjøre for å holde tritt med utviklingen, sa forsvarsministeren.
Leder for FMR-utredningen, brigader Øyvind Kvalvik, kom deretter med sitt «roadshow» der han redegjorde for de nå velkjente fire alternativene – der forsvarssjefen altså anbefaler det mest ambisiøse og kostbare.
– Beste fagmilitære rådet jeg har sett
Hovedlærer i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, mente dette er den beste fagmilitære utredningen han har sett:
– Fordi den er såpass ærlig om problemene. Den snakker sant om personellsituasjonen i Forsvaret, og tar opp veldig mange av problemene som Forsvaret har slitt med lenge – men som er blitt kostet under teppet.
Lite fleksibel tenkning om Russland
Så kom kritikken: Utredningen har lite fokus på kysten, og en noe stereotyp tenkning om et statisk, russisk operasjons- og reaksjonsmønster. Ulriksen vil også ha økt beredskap:
– Russland er svakere militært enn Vesten, og vil dermed antakelig velge å slå til først i en eventuell krig, med de fordeler det medfører. Og da blir fartøy som ligger til kai eller står parkert på flystripa slått ut først, poengterer han.
– Hvis vi skal investere i dyrt materiell må vi også ha høy beredskap på det – hvis ikke har det ingen verdi, sa han. Og advarte samtidig om ikke bare å fokusere på Russland. For ingen ruster for eksempel mer opp til sjøs enn Kina.
Reservister gir utholdenhet
– En annen ting vi ikke har er utholdenhet. Og skal vi øke den, er vi avhengige av å bruke reservister. Jeg er veldig glad for dette med «aktiv reserve». Jeg synes vi burde hatt en lønnet reserve, som en del andre land har innført, sa Ulriksen.
Deretter fulgte en fagdebatt som tok for seg «Planlegging mellom politikk og våpensystemer». To av innfallsvinklene her var «Landmakten mellom atomkrig og små grønne menn» og «Sjø og land, hand i hand?» Og det ble spurt om vi «…planlegger oss i hjel».
Dagen ble avsluttet med en frisk paneldebatt etter kjente linjer mellom forsvarspolitikerne på Stortinget.
Tilløp til munnhuggeri
Det var tilløp til munnhuggeri mellom Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt og Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, men Arbeiderpartiet fant tonen med Høyre – bortsett fra at førstnevnte beskyldte sistnevnte, representert ved Hårek Elvenes, for tidligere løftebrudd. Det ble notert flittig i avtalebøker etter nye invitter til samarbeid.
– Vi pleier ikke å være så uenige uten publikum, sa Huitfeldt henvendt til sin FrP-kollega – til latter fra salen.
Tybring-Gjedde ville også ha med den demografiske endringen i Europa på listen over forhold som påvirker sikkerheten og stabiliteten i verdensdelen.
– Det er ikke sikkert at viljen til å stå opp for egne land er like sterk om noen år, med mange ulike etnisiteter, religioner og kulturer innenfor grensene, sa han.
Han pekte også på den nåværende utviklingen i NATOs medlemsland Tyrkia som en kjempeutfordring for Alliansen. ■■■
