Reservister i spesialstyrkene

Forsvarets spesialstyrker er godt kjent for sine ferdigheter og allsidighet. Det mange kanskje ikke er klar over er at spesialstyrkene, i motsetning til store deler av Forsvaret ellers, aldri helt forlot mobiliseringsforsvarsmodellen.

PP/ OLE KRISTIAN HAAGENRUD

Generalmajor Torgeir Gråtrud og sjefsmester Fredrik Borchgrevink fra Forsvarets spesialstyrker tok seg tid til å møte Pro Patria og forklare spesialstyrkenes bruk av reservister. Foto: Ole Kristian Haagenrud.

■■■ – Vi har alltid hatt en reservist­kapasitet. Den er en viktig del av vår totale struktur ved overgang til krise og krig, sier generalmajor Torgeir Gråtrud.

Han er sjef for Forsvarets spesial­styrker (FS), en stilling han har hatt siden 2017. Gråtrud sier til Pro Patria at reservistene i spesial­styrkene i all hovedsak består av personell som er blitt valgt ut og utdannet av spesial­styrkemiljøet selv.

– Det å ha personell som har gjennomgått vår egen seleksjon og utdanning som reservister er en kosteffektiv måte å drive butikk på. Sanitetstroppen i FSK er et godt eksempel på dette, her har vi en relativt stor andel reservister som vi har inngått kontrakt med, sier Gråtrud.

Reservistene i sanitetstroppen står på kort beredskap, og har blant annet vært brukt i internasjonale operasjoner.

Her finnes det både leger og sanitetspersonell, eller «medic’er» som FS bruker etter den engelske betegnelsen, som holder seg faglig oppdatert gjennom sine sivile jobber samt gjennom jevnlige fagøvelser i regi av spesialstyrkene. I tillegg øver de sammen med avdelinger som står på kontraterrorberedskap.

For få å ta av

Gråtrud skulle gjerne hatt flere reservister i spesialstyrke­strukturen. Det utdannes et begrenset antall personer årlig, og en majoritet av disse fortsetter i Forsvaret. De som av ulike årsaker velger å slutte blir øremerket for reserven til spesialstyrkene.

– Vi har god erfaring med å kombinere stadig tjenestegjørende med et stort antall reservister i ulike patruljer i forbindelse med større øvelser. Dette, sammen med trening og øving innen den enkeltes fagfelt, gjør reservisten til en nyttig ressurs for spesial­styrkene, sier Gråtrud.

Både reservistene og FS er godt tjent med en slik løsning. Reservist­ene selv ønsker en tilhørighet til sine avdelinger, og holder seg blant annet i god fysisk form for å bestå de fysiske testene de må gjennom i forbindelse med trening og øvelser.

Generalsekretær Erik Gustavson mener NROF kan bidra til å legge til rette for at medlemmer i styrkestrukturen er bedre skikket til å bestå Forsvarets krav, gjennom deltakelse i forbundets aktiviteter.

Forsvarets spesialstyrker utfører som kjent krevende oppdrag, og ikke alle kan utføres av reservist­ene. Et område hvor reservistene, både kvinner og menn, er godt egnet, er innenfor Special Reconnais­sance (SR), hvor de bidrar til økt situasjonsforståelse gjennom observasjon og rekognosering mot ulike mål.

– Vi har behov for mer vakt og sikring i styrkestrukturen vår. Dette er noe vi utdanner personell til selv og hvor reservister kan komme inn og gjøre en jobb når det trengs, sier Gråtrud om et område hvor reservistrollen er relevant også med spesialstyrkeøyne. Andre roller som er aktuelle for reservist­er i FS er ulike stabs- og støtte­funksjoner.

En ting er i alle fall sikkert, og det er at spesialstyrkene ser verdien av å ha reservister som en del av sin styrkestruktur. – Spesialstyrkene bidrar gjerne med råd og tips til andre i arbeidet med å øke fokuset på styrkestrukturen og bruken av reservister i resten av Forsvaret, sier Gråtrud. ■