Ny teknologi påvirker konseptene:

Moderne missiler gir landstyrker økt betydning

Økt mobilitet, presisjon og rekkevidde for våpen på land muliggjort gjennom digital teknologi, lavere vekt og utvikling av hjulgående feltkjøretøyer gir nye muligheter. Landsystemer kan nå brukes i situasjoner hvor militær styrke og utholdenhet skal demonstreres på uventet sted raskt, med en klar parallell til «kanonbåtdiplomatiet»

PP/ TOR EGIL WALTER

■■■Den tyske «jernkansleren» og det moderne Tysklands far/ regjer­ingssjef fra 1871-1890, Otto von Bismarck skal visstnok ha sagt at «diplomati uten trussel om maktbruk, er som musikk uten instrumenter». Tradisjonelt har trussel om bruk av militær makt i fredstid og krise skjedd med maritime stridskrefter som sammenliknet med landstyrker var relativt mobile. Rollebytte fra frede­lige havnebesøk til mer aggressive roller kunne skje raskt, samtidig som de hadde evne til utholdenhet og «on the horizon posture,» (en egenskap heller ikke flystyrker har).

Egnet til å spre usikkerhet

Når media skriver om at missilsystemet Iskander grupperes til Kaliningrad, på Kola (nær Norge) og Krim, er det akkurat dette vi snakker om: Militære systemer med stor effekt som dukker opp raskt og som kan forsvinne like raskt, egentlig for å spre usikkerhet og ikke minst sette «makt bak krava» – i alle fall for å vise evne, samtidig som både doktrine og øvingsmønster uttrykker potensiell vilje. De ulike versjonene av Iskander (NATO-kallenavn SS-26 STONE) er i utgangspunktet alle et veimobilt, russisk kortdistansemissilsystem med fast drivstoff, utviklet i henhold til INF-avtalen på 1980-tallet. Systemet er nå videreutviklet til å kunne brukes i nye sammenhenger, samtidig som det inngår i Russlands nektelsesstrategi i nærområdene. (Nektelse i militær sammenheng har hittil også vært forbe­holdt maritime styrker, noe som også understreker den forandringen som har skjedd).

Prøvde ut systemet i Georgia og Syria

Systemet er høymobilt, og har vært brukt under krigene både i Georgia og i Syria. Iskander har to raketter på hver utskytingskjøretøy, med offisiell rekkevidde 415 kilometer (versjon M). Etter at INF-avtalen nå ikke lenger er i kraft, vil sannsynligvis ryktene om betydelig lengre rekkevidder bli verifisert relativt raskt.

Et Iskander-M kortdistansemissil under avfyring. Foto: Russiske forsvarsdepartementet.

Lang rekkevidde

I tillegg finnes en versjon K, denne kan i tillegg skyte ballistiske missiler med mer enn 500 km og kryssermissiler med opptil flere tusen km rekkevidde. (Dette var klart i strid med INF-avtalen mens den var i kraft). Missilversjonene leveres med minst syv typer konvensjonelle stridshoder, inkludert fuel air explosive (FAE,) elektromagnetisk puls (EMP), penetratorer mot faste stillinger/forsterkede anlegg og både klase- og prefragmenterte strids­hoder. Dette gir god effekt mot de fleste typer militære og sivile mål.

Topp moderne

Missilteknologien er meget moderne. Kombinasjonen av høy (super- til hypersonisk) hastighet og manøverevne gjør våpenet bortimot umulig å skyte ned. God treffsannsynlighet, kombinert med skreddersydde stridshoder (på 480-700 kg, avhengig av type) kan potensielt utrette stor skade, selv med kun ett treff. (I kjernefysisk, termonukleær versjon har strids­hodet en sprengkraft på 50KT).

Tre av fire Iskanderbrigader er utgangsgruppert i det vestre militærområdet, hver med tre bataljoner. Hver bataljon har fire 8×8 utskytingskjøretøy med to missiler klare til avfyring hver.

Iskander er et mobilt og fleksibelt kortdistanse ballistisk missilsystem med stor slagkraft. Foto: Vitaly V. Kuzmin/Russiske forsvarsdepartementet.

Bataljonen har i tillegg åtte missiler på lastekjøretøy, og omlading skjer i løpet av 30-60 minutter. Omgruppering skjer innenfor hele militærområdet i løpet av noen få dager, siden hele avdelingene er oppsatt med feltkjøretøy på hjul. Hjulkjøretøyene gir mange operative og driftsmessige fordeler, de er enklere og raskere å manøvrere, enklere og billigere å vedlikeholde og billigere å anskaffe enn tilsvarende beltekjøretøy. (Beskyttelse for betjeningen oppnås vesentlig med lett pansring og evnen til rask omgruppering).

Typiske måltyper for Iskander vil være:

• Missilbatterier, luftvern- og artilleri­avdelinger

• Garnisoner og faste stillinger

• Logistikkavdelinger og verksteder

• Kommandoplasser

• Flybaser (inklusive bombesikre hangarer)

• Noder i kommunikasjonssystemer

• Marinebaser inklusive våpen-, ammunisjon- og drivstofflager samt dokker i fjell

• (Sivile) broer, havneanlegg, fergekaier, drivstoffanlegg, elektrisitetsforsyning og telenett

• Sjømål, både faste og bevegelige. Ildledning er moderne og fleksibel, og skjer på en rekke måter, basert på data fra satellitter, observatører/FACer (Forward Air Control), data­overføring fra fartøy/fly eller UAVer (ubemannede luftfartøy).

Hver bataljon har fire utskytingsplatt­former med to missiler pr kjøretøy som kan avfyres raskt. Foto: Russiske forsvarsdepartementet.

Hele Finnmark truet

Med utgangsgruppering ikke langt fra grensen til Norge vil missilene (med den offisielle rekkevidden) ha en rekkevidde til rundt Lyngen, det vil si hele Finnmark. Og systemet kan bokstavelig talt operere som «lyn fra klar himmel», med varslingstid tilnærmet null.

Dersom rekkevidden økes, vil all viktig militær og sivil infrastruktur i Nord-Norge raskt bli truet av systemet, FAE og EMP- effektene er også uoversiktlige da de gir effekter lik kjernefysiske våpen med lokal virkning.

Også verdt å merke seg er at dette systemet bare er ett av mange med tilnærmet samme, eller bedre effekt.

Hvert kjøretøy kan ta åtte missiler. Foto: Russiske forsvarsdepartementet.

Norske styrker «sitting ducks»?

Allerede i dag viser denne type systemer langt på vei at den norske ambisjonen om å kunne møte et væpnet angrep fra Russland er en illusjon, uansett hvor store ressurser Norge legger i det nasjonale forsvar­et. En tradisjonell norsk landavdeling innenfor rekkevidden til et slikt system med våpen og rekkevidder tilnærmet lik den kalde krigens, er i realiteten «sitting ducks» dersom det skulle bli alvor.■■■