Artikkelen som dette utdraget er hentet fra sto først på trykk i magasinet The Atlantic og er oversatt til norsk av Pro Patria. Artikkelforfatter: Jeffrey Goldberg.
Mannen som ikke holdt ut lenger
– Jeg hadde ikke noe annet valg enn å dra. Det sier den legendariske US Marine Corps generalen James «Jim» Mattis om sin beslutning om å slutte som president Trumps forsvarsminister.
PP/ ROY THORVALDSEN
■■■ Den 19. desember i fjor møtte daværende forsvarssjef Chairman of the Joint Chiefs of Staff, red. anm. admiral Michael Mullen, James «Jim» Mattis til lunsj i Pentagon. Mattis var bare én dag fra å si opp som Donald Trumps forsvarsminister. Men han pleier vanligvis å finne ut av ting på egen hånd, og antydet ikke til Mullen, sin venn og tidligere militære sjef, at han tenkte på å dra sin vei.
Men Mullen hadde tenkt med seg selv at Mattis virket uvanlig bekymret denne dagen. Mattis virket ofte som han bar på en byrde i rollen som forsvarsminister. Staben og vennene sa at han mente presidentens kognitive evne var begrenset, og karakteren hans tvilsom. Nå var Mattis mer og mer isolert i administrasjonen, spesielt siden avsettelsen av hans nærmeste allierte i regjeringen, tidligere utenriksminister Rex Tillerson, flere måneder i forveien.
Mattis var blitt alene om å stagge Trump
Mattis og Tillerson hadde sammen kvalt noen av Trumps mer ekstreme og ukloke utspill. Men nå opererte Mattis uten beskyttelse. Trump vendte seg mot ham offentlig; to måneder tidligere hadde han spekulert på om Mattis var demokrat og sa, med henvisning til NATO, «Jeg tror jeg vet mer om det enn han gjør.» (Mattis tjenestegjorde 2007-2009 som Supreme Allied Commander med ansvar for NATOs transformasjon.)
Mullen sa nylig til artikkelforfatteren at «tjeneste i denne regjeringen kommer med et unikt sett med farer», og at Mattis ikke var ukjent med disse farene.
– Jeg tenker tilbake på hans «hold linjen»-tale, som ble tatt opp på video, sa Mullen, med referanse til et improvisert møte mellom Mattis og soldater stasjonert i Jordan, og som ble en YouTube-sensasjon. I videoen sier Mattis til soldatene «Landet vårt akkurat nå, det har problemer vi ikke har i det militære. Dere skal bare holde linjen inntil nasjonen igjen går tilbake til å forstå og respektere hverandre — og viser det. Mullen sa: «Han innså at han var i et utfordrende miljø.»
«Mange generaler og admiraler var bekymret for at langvarig eksponering mot Trump skulle ødelegge Mattis, som antakelig er den mest respekterte levende marineinfanterist»
Mullens engstelse for Mattis ble delt av mange andre generaler og admiraler, stadig tjenestegjørende og pensjonerte, som alle var bekymret for at langvarig eksponering mot Trump skulle ødelegge Mattis, som antakelig er den mest respekterte levende marineinfanterist.
Satte sitt gode rennommé i fare
Mattis hadde klart å holde på verdigheten i farefulle øyeblikk, selv når andre regjeringskolleger ga opp sin.
For noen av vennene sine var Mattis imidlertid begynt å sette sitt rykte i fare. Han hadde høsten 2018 frifunnet seg selv for Trumps utplassering av soldater på grensen mellom USA og Mexico, og han viste forakt for pressekorpset fra Pentagon som prøvde å gjøre jobben sin under vanskelige omstendigheter.
Retretten fra Syria siste dråpen
I desember i fjor sto Mattis overfor den mest akutte krisen i sin nesten toårige periode som forsvarsminister. Trump hadde akkurat annonsert, mot sin regjerings uttalte politikk, at han ville trekke alle amerikanske soldater ut av Syria, der de kjempet mot IS. Dette plutselige (og til slutt reverserte) politiske skiftet, utgjorde en voldsom utfordring for Mattis’ overbevisning.
Han hadde gjort mye av sin karriere som kriger i Midtøsten. Han hadde kjempet mot islamske ekstremister og forstod hvilken fare de utgjorde. Han mente at en retrett fra Syria ville true sikkerheten til amerikanske soldater andre steder i regionen, og spesielt være en fare for sikkerheten til USAs allierte i anti-IS-koalisjonen. Disse allierte ville, etter Mattis’ syn, med rette føle seg forrådt av Trumps avgjørelse.
Tror sterkt på allianser
– Jeg visste ikke at han sto på stupet og ville trekke seg, sa Mullen.
– Men jeg vet hvor sterkt han tror på allianser. Praktiske grunner blir moralske grunner. De fleste av oss mener at vi har forandret oss fra tiden med alenegang.
– Vi drømte kanskje om alenegang i 1992 eller 1993, men vi er ikke der nå. Vi må ha venner og støttespillere. Og vi snakker om Jim Mattis. Han kommer ikke til å forandre sitt syn på dette. Han kommer ikke til å etterlate venner og allierte på slagmarken, sa Mullen.
Den ettermiddagen ringte Mattis John Kelly, den tidligere marineinfanteristgeneralen som nærmet seg slutten på sitt katastrofale løp som Trumps stabssjef.
Tidligere forsvarsminister i USA Jim Mattis (t.h.) sier at han ikke vil svekke landets øverstkommanderende og derfor tier om tiden i Trumps regjering, for en stund – men at stillheten ikke kommer til å vare evig. Pool-foto.
Det avgjørende øyeblikket
– Jeg trenger en time med sjefen, sa Mattis.
Neste dag møtte han Trump i Det ovale kontor. Mattis la frem sine argumenter for å beholde amerikanske soldater i Syria. Trump avviste dem. Om lag 30 minutter inn i samtalen, sa Mattis til presidenten: – Du blir nødt til å få den neste forsvarssjefen til å tape for IS, for jeg kommer ikke til å gjøre det.
Mattis overrakte Trump avskjedsbrevet, et brev som snart skulle bli det hittil mest berømte dokumentet i Trumps presidentskap.
Ikke noe av dette kommer frem i Mattis’ nyeste bok, Call Sign Chaos: Learning to Lead. Boken er en instruktiv og underholdende ledermanual for sjefer, ledere og militære offiserer. Mattis er en begavet formidler, og hans råd vil være verdifulle for enhver som har ansvaret for noe som helst.
Disiplin, lojalitet og æreskodeks
Boken er imidlertid ikke en beretning om hans tid i tjeneste for den 45. presidenten. Til det har Mattis en for sterk disiplin, lojalitet og æreskodeks. Men man kan ane et sinne og en vantrohet hos ham i forhold til det han har opplevd med Trump, skriver artikkelforfatteren.
Redd for hva presidenten skulle finne på
Under svært spente øyeblikk med Nord-Korea hadde han vært redd for at å være utenfor rekkevidde av presidenten i mer enn noen få sekunder av gangen, var en stor risiko. Ingen, kanskje med unntak av John Kelly, har en bedre forståelse av Donald Trumps kapasitet og tilbøyeligheter, spesielt når det gjelder nasjonal sikkerhet, enn Jim Mattis.
– Kjenner du det franske uttrykket devoir de réserve? spurte Mattis, og svarer selv:
– Plikten til stillhet. Hvis du forlater en regjering har du en viss plikt til å være stille. Når du går på grunn av en klar uenighet om politikken, må du gi de som er igjen der så mye mulighet du kan til å forsvare landet. De sitter fortsatt med ansvaret. Og de må få noe tid til å utøve pliktene sine uten at jeg skal bidra til den kakofonien som akkurat nå er så giftig.
– Men plikt manifesterer seg på andre måter…har du ikke en plikt til å advare landet hvis det blir satt i fare av sin leder? spør artikkelforfatteren.
– Jeg har ikke funnet på det jeg sa av bekvemmelighet, sier Mattis.
Vil ikke bidra til å svekke presidenten ytterligere
– Du setter ikke landet i fare ved å angripe den valgte øverstkommanderende. Det kan hende jeg ikke liker en øverstkommanderende de taller minste, men systemet vårt satte ham der, og ytterligere å svekke ham når vi står overfor virkelige trusler…jeg mener vi kan være i krig på Korea-halvøya hver gang de begynner å skyte opp noe.
– Jeg hadde ikke noe annet valg enn å forlate regjeringen, sier Mattis.
– Jeg vil at folk skal forstå hvorfor jeg ikke kunne bli der. Jeg baserer det jeg gjør på fire tiår med erfaring, og jeg kunne bare ikke få ting til å gå opp lenger, sier han.
– En av mine lederskapsmodeller er George Washington. Hans idé om lederskap er at først lytter du, så lærer du, så hjelper du, og først da leder du. Det er en litt kjedelig progresjon, men den er nyttig. Og det du gjør i lærefasen er å finne felles plattformer.
– Så i den ene enden av spekteret er George Washingon, og i den andre er Donald Trump? spør artikkelforfatteren.
Mattis smiler, og går over på et annet tema.
Stillheten varer ikke evig
– Man må ikke se isolert på hva Trump gjør. Vi må ta for oss det som fikk ham der i utgangspunktet, sier han – og drar en sammenlikning til Abraham Lincoln som – ifølge Mattis – var eksepsjonelt klarsynt og i stand til å se forbi hatet som råder i øyeblikket.
– Det er en periode der jeg skylder (presidenten og administrasjonen) min stillhet. Det er ikke for evig. Det kommer ikke til å bli for alltid, sier Mattis. ■■■
