Norges neste forsvarssjef Eirik Kristoffersen:

– Helt avhengige av reservister

Den nyutnevnte forsvarssjefen som skal ta over etter admiral Haakon Bruun-Hanssen i august, generalmajor Eirik Kristoffersen, varsler økt satsing på reservister når Forsvaret nå igjen skal styrkes. Kristoffersen ble av mange regnet som den sterkeste kandidaten, men sier han slett ikke tok det for gitt at han skulle bli den utvalgte.

PP/ ROY THORVALDSEN

Norges nye forsvarssjef fra august, Eirik Kristoffersen, sier han var glad og beæret over å få jobben – her på NROFs militærmaktseminar i november. Foto: Roy Thorvaldsen.

Den kommende forsvarssjefen vil bygge opp Brigade Sør med et betydelig innslag reservister. Illustrasjon: Innsatsstyrke Rype samtrener med Telemark Bataljon på Rena. Foto: Mads Suhr Pettersen/ Forsvaret.

Eirik Kristoffersen var en populær sjef for Forsvarets spesialkommando. Foto: Lars Magne Hovtun/ Forsvaret.

■■■ Den første reaksjonen min var rett og slett at jeg ble glad, litt lettet og beæret, for det var mange gode kandidater. Så jeg var ikke på noen som helst måte sikker på at jeg skulle få jobben.

Når du nå har hatt noen dager til å fordøye det som har skjedd, ser du annerledes på det?

– Nei, jeg gleder meg bare mer og mer til den 17. august, og så ønsker jeg å begynne å virke fra dag én. Det blir ingen pause fra jeg overtar til jeg skal fungere. Det blir ikke noen «første hundre dager» eller hvileskjær i den jobben der, så jeg skal bruke tiden frem til da på å overlappe med ny Sjef Hæren, og deretter starte overlapping med Bruun-Hanssen.

Hvorfor søkte du jobben?

– Fordi jeg hadde veldig lyst på den. Jeg tenkte at jeg kjenner For­svaret godt…jeg har vært i spesialstyrkene, jeg har jobbet med alle forsvarsgrenene…hær, sjø og luft… jeg vært lange perioder både i Hæren og i Spesialstyrkene og i Heimevernet…og så var jeg innom FOH |Forsvarets Operative Hoved­kvarter, red. anm.] så jeg følte at jeg var kvalifisert – og da søkte jeg!

Du var kandidaten med mest operativ erfaring, og har vært ute mang en vinternatt før…når du ble valgt, tror du det er for å sende et kraftig signal til Russland?

– Nei det tror jeg ikke. Jeg er sikker på at uansett hvilken kandidat som hadde blitt valgt, så hadde alle blitt med på en videre styrking av Forsvaret – selv om vi helt sikkert hadde gjort det på forskjellige måter. Men at vi trenger å sende et signal til Russland, det tror jeg ikke.

Store ambisjoner

Du sier at når det blir din tur skal du videreutvikle det som den nåværende forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen har på­begynt, men hvor mye kommer du til å få gjort hvis politikerne er tilbakeholdne med å bevilge penger?

– Jeg kommer til å få gjort mye. Forsvaret er fortsatt i vekst, og det er fortsatt politisk vilje til å bruke mer penger. Så jeg mener handlings­rommet er betydelig innenfor det budsjettet som allerede er vedtatt og den satsingen som er signalisert i Langtidsplanen.

– Det som er mitt største ønske er at det blir en bredest mulig politisk enighet om den nye Langtids­planen. Og da skal jeg bruke den som utgangspunkt for å oppnå politikernes målsettinger. Det er jo det som blir jobben min.

Utålmodig

Du er kjent som en utålmodig mann som liker å få ting unna, hvordan blir det nå tror du?

– Det blir spennende. Jeg kommer nok fortsatt til å være utålmodig. Jeg ønsker å få re­sultater fort. Det blir derfor helt vesentlig for meg å få til et godt samarbeid med befals­organisasjon­ene, de sivilt ansattes organisa­sjoner, og arbeidstakerne – sånn at vi viderefører treparts­samarbeidet. Den eneste mulig­heten til å få gjort ting raskt, er at vi har tydelige mål, enes om dem og at vi setter fart på det vi ønsker å oppnå.

Men det må penger til også, og hvis ting tar tid, og du blir frustrert, hvordan kommer du til å takle det?

– Jeg er vant med at ting tar tid. Jeg har tjenestegjort i Afghanistan og Libanon, og er det noe vi soldater vet så er det at mye av tiden handler om å vente…men jeg håper jeg klarer å være så tydelig og motiverende at vi får fart på de omstillingene som er nødvendige for at Forsvaret skal lykkes.

«Skal vi bygge en større struktur enn vi har i dag er vi helt avhengige av et stort innslag av reservister»

Hvor viktige blir reservistene i Forsvaret under din ledelse?

– Reservistene er kjempeviktige. Det som har vært den store svak­heten i Forsvaret og som også admiral Haakon Bruun-Hanssen har poengtert, er utholdenhet. Så skal vi bygge en større struktur enn det vi har i dag, er vi helt avhengige av et stort innslag av reservister.

Mange ville gjerne sett at reservistene ble tillagt større betydning i Langtidsplanen, hva sier du til dem?

– Det tenker jeg jo ligger innenfor mitt handlingsrom da. Hva slags struktur som skal bemannes med reservister og hvilken struktur som skal være stående, der har jeg stor påvirkningskraft.

– Det som er gledelig med Langtidsplanen denne gang, og som sikkert blir gjenstand for kritikk, er at den er mindre detaljert enn vanlig. Men det er jo for at forsvars­sjefen skal ha større handlingsrom.

Kommer du til å gire opp bruken av reservister når du tar over?

– Jeg er jo vant til å bruke reservister i Heimevernet, og klarte iallfall å gire opp der slik at det ble årlig trening etter hvert – for alle – selv om det ble litt endringer nå under koronakrisen. Vi må ha et system der reservistene helt tydelig har en rolle i styrkeopp­byggingen i Forsvaret – og den rollen må også trenes og øves.

På NROFs militærmaktseminar i november sa du at du kunne ha etablert en Brigade Sør bare ved hjelp av reservister og det utstyret som du hadde på lager allerede før jul i fjor, altså på seks uker…Nå som du får totalansvaret for bruken av Forsvarets ressurser er det vel bare å sette i gang da?

Reservister i Brigade Sør

– Ja, det er jo egentlig det. Jeg må avklare den ambisjonen med politisk nivå, men det som står i Langtidsplanen er at felles­avdelinger som skal etableres i sør skal ha en enhetlig ledelse. Så jeg vil jo ønske å etablere det, og mange av de avdelingene skal ha et stort innslag av reservister.

– Vi har veldig mange dyktige offiserer og spesialister som har sluttet i Forsvaret, pluss et stort antall vernepliktige, som kan styrkedisponeres i en sånn Brigade Sør eller tilsvarende.

Bedre arbeidsgiverdialog, mer trening og økonomisk kompensa­sjon er alt sammen viktig for å få til økt bruk av reservister – hvordan skal du få til det?

– Det som ligger til grunn for bruken av reservister er verne­pliktsloven. Så verneplikt er det primære utgangspunktet. Og så har Langtidsplanen åpnet opp for bruk av det den kaller for aktiv reserve og andre typer reserveordninger, så det må jeg se på…men i utgangs­punktet er det jo vernepliktsloven som ligger til grunn for at vi for eksempel disponerer folk som har gjennomført tolv måneders første­gangstjeneste i ytterligere mange år i Heimevernet.

Der reservistinnsatsen er avhengig av frivillighet, og velvilje fra arbeidsgiverne, så er det vel viktig med en god arbeids­giverdialog også?

– Må ha forutsigbarhet og gode ordninger

– Det som er erfaringen min med bruk av reservister, er at for det første så må trening, innkalling og øvelser være forutsigbart. Folk må vite i god tid når vi skal trene og øve med reservister. Det andre er at det må være gode ordninger opp mot arbeidsgiverne, og der man enten beholder lønna si eller får kompensert for de dagene man er på trening og øving.

Nødvendige for volum og utholdenhet

Så dette er noe du kommer til å vektlegge?

Jeg kommer til å vektlegge bruk av reservister og med hele den pakken som følger rundt det, for det er eneste måten å øke volumet og utholdenheten i Forsvaret på – uten å ansette adskillig flere enn det som er forutsatt i Langtids­planen.

Hva vil du si til de mange reservistene som leser dette, og som er super-motivert for å gjøre en større innsats for Forsvaret – og som har store forhåpninger til at det skal bli mulig når du tar over?

– Da vil jeg si at de må fortsette å holde seg i fysisk form, være medisinsk skikket og ha sikker­hetsklareringen i orden – for det er på mange måter forutsetningen for å kunne bruke reservister, at de samme tingene som er på stell for de i aktiv tjeneste også må være på stell for dem. Og så er det særdeles viktig at folk er knyttet opp mot avdeling og oppmøtested, og at vi kan utruste reservistene og be­manne strukturen. Hvis ikke blir det ikke et troverdig system.

For de kan bli kalt til tjeneste før de vet ordet av det, det er det du sier?

– Ja jeg håper at vi kan bygge på de erfaringene som vi har gjort i Heimevernet og at vi har tydelig oppmøtested og tydelig avdelings­tilhørighet på de reservistene som skal utgjøre en del av det frem­tidige Forsvaret.

Summen av militær og sivil ­kompetanse

– Reservistene er viktige for Forsvaret. Det som er utfordringen er at vi har god kontroll på den militære kompetansen de har fra den gang de sluttet i Forsvaret – men det er enda viktigere at vi har kontroll på, og får innsikt i den sivile kompetansen som reservist­ene har tilegnet seg etter at de sluttet i Forsvaret. Det er jo summen av dette som gjør at reservistene utgjør en større ressurs enn en rekrutt inne på førstegangstjenesten.

Tydelig kontaktpunkt

Hvordan skal du bedre fange opp den sivile kompetansen som reservistene har?

– Det må være i tett dialog med den enkelte reservist. Som et eksempel kan jeg nevne at vi har kalt inn kommandoplass-soldater til tjeneste i Heimevernet, og der viste den ene seg å ha blitt veterinær i mellomtiden uten at Forsvar­et hadde fanget det opp, og vi har mangel på veterinærer – så det må være en god dialog mellom reservistene og de avdeling­ene de tilhører.

– Dette er kanskje det største forbedringspunktet vi har, at dia­logen er tett, sånn at reservistene har et tydelig kontaktpunkt i Forsvaret.