Fra permittert til kommunal koronatester

Da jeg bestemte å videreutdanne meg til operasjonssykepleier tenkte jeg at dette var et av de sikreste yrkene som finnes. Jeg så for meg at jeg aldri ville kunne bli arbeidsledig. Stort var derfor sjokket og overraskelsen da jeg fikk permitteringsvarsel like etter Norges nedstengning 12. mars.

PP/ LINDA NYSTAD, OPERASJONSSYKEPLEIER OG MEDLEM, NROFS SANITETSUTVALG

Foto: Sindre Veum Apneseth, Akers Avis Groruddalen.

Foto: Sindre Veum Apneseth, Akers Avis Groruddalen.

■■■ Jeg tenkte at nå er det to måter å takle dette på: Jeg kan bli sur og irritert på arbeidsgiver for at dette skjer (jeg jobber i privat helsesektor), og for at de ikke gjør mer for å sikre at vi har noe å gjøre under koronapandemien. Eller jeg kan ta et valg om å stå opp for meg selv og finne min egen måte å løse dette på. Jeg var jo sikret i form av permitterings­garanti og NAVs støtteordning med dagpenger og så videre. Dette hadde vært det enkleste og mest komfortable. Jeg kunne hatt fri i påsken, mottatt permitterings­lønn og etter hvert fått dagpenger.

Ville stille opp

Men, jeg valgte et tredje alternativ: Jeg har tidligere jobbet på infeksjonsavdeling og jeg har jobbet med ebolapasienter i Sierra Leone. Da jeg var sykepleierstudent valgte jeg bort hjemmesykepleie­praksis og reiste fra barn og familie for å ha praksis i Namibia. Jeg har også vært ute med Forsvaret, i Tsjad. Jeg har alltid tatt utradisjonelle valg. Skulle jeg da sitte hjemme og se på Netflix og få penger fra NAV når hele landet sto i den største krisen siden krigen? Det hadde jeg ikke samvittighet til, og heller ikke lyst til. Jeg liker å være der det skjer, og mener selv jeg har en kompetanse som Norge nå trengte.

Jeg meldte meg til Oslo kommune etter tips fra en kollega. Der ble jeg rutet videre til Oslo legevakt, Aker sykehus. De trengte personell til sin nyetablerte koronatestestasjon. Jeg dro dit for å snakke med dem om hva jeg kunne bidra med, og endte opp i test-teltet samme dag. De hadde på kort tid etablert et velfungerende maskineri ved hjelp av Sivilforsvaret som hadde stilt opp med telt.

Imponert

Det var satt opp to telt for testing, ett for gående og ett for kjørende. Logistikken var velfungerende, og det var laget sluser og etablert et system som virket godt. Jeg var kjempeimponert over hva de hadde fått til på den korte tiden.

Jeg har vært med på å sette opp et ebolasenter i Afrika, og det var et stort apparat i sving for å få dette opp å gå. På legevakten på Aker hadde de gjort det samme med små ressurser, og på veldig kort tid.

Min rolle her ble å jobbe i teltet. Der var to roller, en i ren sone og en i uren sone.

Ren sone har kontroll på pasient­data, tar i mot prøver fra uren sone og sikrer at riktig prøve merkes med riktige pasientopplysninger – og har kommunikasjonen med telefoni­avdelingen som skriver ut pasient­lister og booker inn pasientene.

I uren sone er man iført smitte­vernutstyr, sjekker pasientens ID og utfører selve koronatesten på de som kommer kjørende eller gående.

Man bruker «closed loop communication» ved overføring av prøve fra uren til ren sone for å sikre at prøven er knyttet til riktig pasient. Dette er veldig viktig og må gjøres høyt og tydelig, da man snakker bak munnbind og visir og gjennom plastduker fra uren sone til slusen hvor den andre syke­pleieren oppholder seg og tar i mot prøven.

Testet 80 pasienter per dag

På det meste testet jeg rundt 80 pasienter på en dagvakt.

Det har vært litt varierende hvor mange pasienter som har hatt behov for å testes, og jeg har vært litt overrasket over hvor lite «trøkk» det har vært, spesielt etter at myndig­hetene utvidet test-kriteriene.

Jeg ble etterhvert kalt tilbake til min vanlige jobb, men jobber frem­­­deles litt ekstra som tester ved Legevakten.

Mye lærdom

Dette ble en lærerik erfaring, og en påminnelse om hvor sårbart samfunnet er når vi rammes slik. Det vi kan være glade for er jo at det har gått såpass bra som det har, og at viruset ikke er mer aggressivt enn det er. Norge har fått testet sin beredskap dette året, og har nok gjort seg mange erfaringer vi kan ta med oss videre og lære av.

En interessant bivirkning av alle tiltak, og kanskje spesielt det at folk har blitt flinkere til å vaske hendene, er at antall infeksjons­relaterte sykdommer er betraktelig lavere enn det pleier å være. Og det 200 år etter at Semmelweiss «opp­daget» viktigheten av håndvask.

Linda Nystad

Utdanning: Operasjonssykepleier med Master i klinisk sykepleie
Militær erfaring: En kontingent med FSAN som sykepleier ved militært feltsykehus i Tsjad (2009/2010)
Infeksjons­medisinsk erfaring: Var i Sierra Leone for Helse­direktoratet (2014/2015) under ­ebola-krisen. Kurset av det britiske forsvaret i forkant av oppdraget. Har tidligere jobbet på infeksjons­medisinsk avdeling ved Sykehuset Innlandet.