Forsvarets sjefer om reservister i styrkestrukturen

NROF mener reservister har mye å tilby Forsvaret og styrkestrukturen. Dette kan du lese mer om i president Jørn Buøs kommentar på de foregående sidene. Forbundet har flere ganger argumentert med at korrekt balanse mellom fast ansatte og reservister er det som vil gi Norges forsvar mest mulig handlekraft per krone, senest i forbindelse med regjeringens forslag til Langtidsplan (LTP) denne våren.

Pro Patria har snakket med flere sentrale militære ledere om hvordan de ser på reservister i styrkestrukturen, og hvordan de ser for seg et velfungerende reservistkonsept fra sine ståsteder.

PP/ OLE KRISTIAN HAAGENRUD

Brigade Nord, Hæren

Sjef for Hærens Brigade Nord, brigader Lars Lervik, ser positivt på det økte fokuset på styrkestrukturen og reservistene i LTPen:

Sjef Brigade Nord, brigader Lars Lervik og brigadens sjefssersjant, sersjantmajor Morten Fosland. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret.

■ – Det økte fokuset på styrkestrukturen og reservister er veldig gledelig. Styrkestrukturen, det vil si vår operative struktur, består av en stående del som er i tjeneste hver dag og en del som kan aktiviseres ved behov. Begge disse delene er viktige for å forsvare landet, og spesielt er reserver viktig for utholdenheten.

«Det økte fokuset på styrkestrukturen og reservister er veldig gledelig»

– I tillegg er det områder, som for eksempel for helsepersonell, hvor en kombinasjon av militær og sivil erfaring er helt nødvendig for å kunne løse militære oppgaver. Dette økte fokuset kan altså både øke kvaliteten og utholdenheten for Forsvaret i en tid hvor vi ser at verden rundt oss krever akkurat det, sier Lervik. På spørsmål rundt hva brigaderen mener et velfungerende reservistkonsept må inneholde for at hans avdelinger skal kunne oppnå målsettingen om økt reaksjonsevne og økt utholdenhet, svarer Lervik slik:

– Behov for modernisering og nytenkning

– Grunnlaget for et velfungerende reservistkonsept er kvalitativt god utdanning og trening av den stående strukturen, og at den enkelte reservist deretter disponeres på rett plass. Når det gjelder hvordan reservistene forvaltes mener jeg det er behov for modernisering og nytenkning.

– Tilhørighet og individuell oppfølging sikres best ved at den enkelte reservist er tilknyttet en militær avdeling som har ansvaret for oppfølgingen av den enkelte. Ved utvikling av reservistkonseptet mener jeg vi kan lære mye av Heimevernets differensiering mellom personell i områdestrukturen og innsatsstyrkene.

«Forsvaret (kan) også ha svært god nytte av reservister som frivillig forplikter seg til et høyere aktivitetsnivå»

– Flertallet av reservistene våre vil i likhet med personellet i Heimevernets områdestruktur ha behov for jevnlig trening, men ambisjonsnivået og frekvensen for dette vil være lav. I likhet med HVs innsatsstyrker kan vi i resten av Forsvaret også ha svært god nytte av reservister som frivillig forplikter seg til et høyere aktivitetsnivå og dermed økt operativ evne. Jeg skulle ønske at alle avdelinger i Brigade Nord hadde en håndfull av slike «aktive reservister» som kunne inngå i de viktigste delene av avdelingens trening, øving og operasjoner.

– Hvordan vi gjennomfører treningen av reservister må også moderniseres for å møte kravene til operativ evne og samtidig ta hensyn til den øvrige samfunns­utviklingen. Tiden for de store repetisjonsøvelsene er over og fremtidens reservisttrening må kombinere individuell e-læring, desentralisert trening og korte perioder med avdeling der hvor det er nødvendig. For å lykkes med dette må vi i Forsvaret aktivt se på nye samarbeidsformer med organisasjoner som NROF.

Heimevernet

Sjef Heimevernet, brigader Elisabeth G. Michelsen, sier at dagens sikkerhetspolitiske situasjon kombinert med de økonomiske rammene krever nytenking i Forsvaret:

Sjef Heimevernet, brigader Elisabeth G. Michelsen. Foto: Helene Sofie Thorkildsen/ Forsvaret.

■ – Nytenkning kan være så enkelt som å børste støv av gammelt tankegods og revitalisere deler av mobiliseringsforsvar-tankegangen fra Den kalde krigen og tilpasse den 2020-tallet, sier Michelsen.

Hun sier videre at Norge allerede har gjort en slik fornying med totalforsvarskonseptet, i den hensikt å utnytte nasjonens ressurser smart. En modernisering av mobiliseringsforsvar-konseptet vil kunne gi både økt forsvarsevne og – vilje gjennom volum, reaksjons­evne og utholdenhet. Dette krever dog bedre utnyttelse av verneplikten enn i dag, samt bærekraftig produksjon av vernepliktige befal og offiserer, sier hun.

«Nytenkning kan være så enkelt som å børste støv av gammelt tankegods og revitalisere og modernisere deler av mobiliseringsforsvaret»

– Verneplikten er hjemlet i Grunnlovens § 19, og forenklet innebærer den en tjenesteplikt på 19 måneder for norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret. Verneplikten starter det året man fyller 19 år og varer til utgangen av fylte 44 år. Første­gangstjenesten «spiser» første del av tjenesteplikten, og varierer i lengde. Skal vi få bedre effekt av hele tjenesteplikten må det som er i rest av 19 måneder etter endt førstegangstjeneste utnyttes bedre. Her kommer begrepet reservist inn.

– Bruk av ordet reservist er relativt nytt i Norge. Ofte brukes kun begrepet vernepliktig om soldater, i hele deres 19 måneders tjenesteplikt. Hva er så en reservist? Slik jeg tolker begrepet vil en vernepliktig som er ferdig med sin førstegangstjeneste få status som reservist i den resterende del av tjenesteplikten. Som følge av tjenesteplikten er soldatene i reservistperioden en del av de væpnede styrker, men til daglig sivile. I så måte er hele Heimevernet (HV) i praksis reservister.

Hva kreves så av et velfungerende reservistkonsept for hele Forsvaret? – Det er her tankegodset fra den gang vi hadde et mobiliseringsforsvar bør hentes frem. En slik revitalis­ering kan være enklere enn man tror, da HV aldri har forlatt modellen, og sitter med mye erfaring som kan brukes. Det krever definitivt mer enn at personellet øremerkes og kalles reservister. Basert på erfaring fra HV mener jeg at et velfungerende reservistkonsept bør bygges opp rundt seks enkle prinsipper:

  1. Det må tydeliggjøres hvilke deler av forsvarets struktur som skal bestå av reservister.
  2. Strukturen må være oppfylt med øremerket personell, der oppfylling og rullering tilpasses avdelingenes behov innenfor rammen av tjenesteplikten. Reservister kan også være erstatningsmannskaper til påfyll i eksisterende struktur.
  3. Befal og offiserer til reserviststrukturen må utdannes. «Produksjon» av vernepliktig befal og offiserer til en reserviststruktur må være bærekraftig, noe den ikke er i dag.
  4. Strukturen bemannet med reservister må være oppfylt med øremerket materiell. Reservistene må ha personlig utrustning, og materiellet må være knyttet til strukturen enten via fast tildeling eller Forsvarets rekvisisjonssystem (FRS).
  5. Styrkestrukturen bemannet med reservister må jevnlig settes opp, trenes og øves. Hva som kreves, vil avhenge av klartider.
  6. Forvaltningen av strukturen må være ressurssatt i hele sin bredde, og reserviststrukturen ivaretatt både i planverk og med øremerkede beredskaps­beholdninger, skal det være troverdig.

«Et reservistkonsept vil kunne gi økt volum av styrker innen gjeldende økonomiske rammer, økt reaksjonsevne og utholdenhet»

– Prinsippene nevnt over vil være viktige fundamenter i et velfungerende reservistkonsept. Et reservistkonsept vil kunne gi økt volum av styrker innen gjeldene økonomiske rammer, økt reaksjons­evne og utholdenhet, og derigjennom økt forsvarsvilje og -evne.

Cyberforsvaret

Sjef for Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes, sier følgende om regjeringens LTP og reservistdimensjonen:

Sjef cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes. Foto: Anette Ask/ Forsvaret.

■ – Langtidsplanen for Forsvaret beskriver en intensjon om å innføre en reserviststruktur i Forsvaret, for å sikre at Forsvaret og samfunnet best mulig utnytter den samlede kompetansen i Norge. Initiativet har mange fordeler, og potensialet i en reservist­ordning må analyseres når Forsvarets ledelse skal realisere initiativene i Langtidsplanen.

«Potensialet i en reservistordning må analyseres når Forsvarets ledelse skal realisere initiativene i Langtidsplanen»

– Forsvarets avdelinger har særegenheter i oppdrag og rolle som gjør at implementeringen av en reservist­ordning vil måtte tilpasses den enkelte organisasjon, fremfor å etableres som en enhetsstøvel for hele Forsvaret. Avdelinger med oppdrag som fordrer høy beredskap og hurtig reaksjonsevne vil vanskelig kunne inkludere reservister i denne oppdragsløsningen. Avdelinger som har utfordringer knyttet til ut­holdenhet og volum over tid vil derimot finne gode løsninger i rammen av et reservistkorps.

– Cyberforsvaret har utfordringer i begge dimensjonene. Vi må styrke sentrale funksjoner knyttet til digital sikkerhet og forsvar av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og sambandssystemer, vi må styrke plan- og ledelsesfunksjoner, og vi må styrke evnen til å understøtte mottak av allierte. Når vi har et robust fundament å bygge videre på er det høyst relevant å se på bruk av et reservistkorps, for å styrke utholdenhet over tid, og for å kompensere for personell­tap i krise og krig.

– Cyberforsvarets virksomhet bygger i praksis på tre pilarer: Cybersikkerhet, CIS-støtte (communications and informations systems, eller militært samband) til militære operasjoner og IKT-tjenester. På alle tre områder har samfunnet personell som Forsvaret kan nytte seg av i sin styrkestruktur. På alle områdene har samfunnet kompetanse som er høyst relevant for Forsvaret, men også kompetanse som er definert som kritisk for å holde samfunnet fungerende i en krisesituasjon.

– covid19-krisen har vist at det er personell­kategorier som samfunnet er avhengig av å ha til­gjengelig i hele konfliktspekteret for at Norge skal kunne fungere og ivareta innbyggerne. Disse erfaringene må vi også ta med i vurderingen av hvor det er realistisk å kunne hente reservister ut av samfunnet, og hvor næringslivet og sivil sektor er avhengig av kompetansen for å kunne løse sin rolle i en nasjonal krise eller krigssituasjon.

Riktig tilnærming viktig

– Cyberforsvaret vil måtte tilnærme seg en reservist­ordning i rammen av tre perspektiver. For det første sikre at organisasjonen bygger evne til å løse pågående, oppdukkende og tidskritiske oppdrag selv, deretter identifisere de områdene hvor reservister kan bidra til utholdenhet og seighet over tid, og sist men ikke minst tilse at Forsvaret ikke trekker ut kompetanse som sivilsamfunnet er avhengig av.

– Det er flere utfordringer som må finne sin løsning på veien til et velfungerende reservistkorps. Cyberforsvaret ønsker å benytte seg av de mulighetene som en reservistordning åpner for, og mener det vil være viktig å gjennomføre en slik løsning i dialog med personellet og deres arbeidsgivere. Denne dialogen må også koordineres med sentralt totalforsvarsforum og deres medlemmer slik at totalforsvarets perspektiver er ivaretatt.

– En slik tilnærming vil sikre at Forsvaret får tilgang til kompetanse som er nødvendig, og samtidig sikre at andre grunnleggende nasjonale funksjoner er operative.

Videre vil Forsvaret måtte bygge opp nødvendige mobiliseringssatser med materiell slik at reservister kan utrustes til de oppgavene de skal løse. Sist men ikke minst må gode rutiner etableres for øving og samtrening slik at reservistene så sømløst og så raskt som mulig kan tre inn i relevante funksjoner i strukturen.

– Må ikke være en papirtiger

– Dersom beslutningen fattes og et reservistkorps skal etableres, må Forsvaret utvikle et robust konsept for reservister, slik vi argumenterer for her. Reservist­korpset kan tjene en viktig funksjon i forsvaret av Norge, men det fordrer et konsept som sikrer at reservistene blir en reell og gripbar ressurs, ikke en papirtiger.

Luftforsvaret

Sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, er tydelig på at trente og øvede reservister med rett kompetanse vil øke luftforsvarets robusthet:

Sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland. Foto: Hedvig Antionette Halgunset/ Forsvaret.

■ – Styrkestrukturen er bærebjelken i Luftforsvarets operative evne. Stående beredskap, evne til hurtig tilstedeværelse, og utholdenhet i hele krisespekteret krever en balanse mellom de fast ansatte og reservister. Luftforsvaret er en kompetansekrevende organisasjon og utnyttelsen av sivil kompetanse, sammen med den «luftspesifikke» kompetansen vi kan gi og vedlikeholde, vil øke Luftforsvarets robusthet.

« Gjennom tydelig beredskapslovgivning og kontrakter som tillater rask gripbarhet vil vi kunne supplere produksjonsstrukturen»

For et fungerende reservistkonsept i Luftforsvaret mener Skinnarland at kompetanse og gripbarhet er kjernen:

– Oppfylling av styrkestrukturen med reservister som har riktig kompetanse og samtidig er øvet og trent vil skape et mer robust luftforsvar med større ut­holdenhet. Gjennom tydelig beredskapslovgivning og kontrakter som tillater rask gripbarhet vil vi kunne supplere produksjonsstrukturen slik at reaksjonsevnen til avdelingene kan økes i krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt.

– Et velfungerende reservistkonsept krever et godt samarbeid med sivile arbeidsgivere og en godtgjørings­modell som gjør det attraktivt å signere kontrakt. Samtidig må jeg som styrkesjef ha et forvaltnings­apparat og en organisasjon som kan ivareta reservist­ene gjennom å tilføre nødvendig militær kompetanse og tilrettelegge for jevnlig øving og trening.

«Et velfungerende reservistkonsept krever et godt samarbeid med sivile arbeidsgivere og en godtgjøringsmodell som gjør det attraktivt å signere kontrakt»

– Stortingsproposisjon 62 S og høringsutkastet til ny forsvarslov [Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret, red. anm.] er gode utgangspunkt for å utvikle et reservistkonsept som vil kunne øke både reaksjonsevnen og utholdenheten til Luftforsvaret.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Brigader Gunn Elisabeth Håbjørg leder FPVS, som har det overordnede ansvaret for HR-faget i Forsvaret. Hun svarer dette på hvordan hun ser for seg at økt fokus på styrkestrukturen og en riktig balanse mellom reservister og fast ansatte kan bidra til større operativ evne:

Sjef FPVS Brigader Gunn Elisabeth Håbjørg. Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret.

■ – Den grunnleggende jobben til Forsvarets personell- og vernepliktssenter er å fylle hele Forsvarets styrkestruktur med kvalifisert personell. Styrke­strukturen består av fast ansatte og reservister. I dag ser vi et økende behov for større variasjon i bruk av reservister. Noen skal trene og øve oftere enn andre. Vi ser at avdelinger har behov for at enkelte reservister kobles tettere på avdelingene. Vi ser et økende behov for høy beredskap også for reservistene. Reservister bidrar med verdifull arbeidserfaring og kompetanse som Forsvaret drar nytte av. De utgjør forsterkning og utholdenhet i styrkestrukturen.

Hva mener du et velfungerende reservistkonsept må inneholde for at dine avdelinger skal kunne oppnå målsettingen om økt reaksjonsevne og utholdenhet?

– FPVS er som HR-hus for Forsvaret selvsagt en viktig støttespiller for alle operative avdelinger i forvaltning, og for understøttelse av ulike reservist­konsepter. Fleksibilitet er stikkord for utvikling på dette området.

«Vi ser et økende behov for større variasjon i bruk av reservister. Noen skal trene og øve oftere enn andre. Vi ser et økende behov for høy beredskap også for reservistene»

– For oss blir det essensielt at vi kan kommunisere med den enkelte reservist på en fleksibel og god måte. Dette krever gode digitale løsninger. Forsvaret har i dag flere typer kontrakter med reservister. De fleste er i Heimevernet, men behovet er økende i Forsvarets øvrige struktur.

– Avklarte kontraktsforhold og tydelighet gir forutsigbarhet og trygghet. Siden de aller fleste reservister har hovedarbeidsgiver på utsiden av Forsvaret vil det nok være nødvendig å forsterke muligheten for en god dialog med arbeidsgivere og Forsvaret. Vi ser på å etablere en egen samfunns- og bedriftskontakt for å sikre dialog og samarbeid.