Visjon 2030:

NROF løfter blikket

Det nye reservistkonseptet og hva det kan innebære for NROF av muligheter – og utfordringer, var et av hovedtemaene på formannskonferansen i Stavern.

PP/ ROY THORVALDSEN

Fra gruppediskusjonen under NROFs formannskonferanse i Stavern i mai. Foto: Camilla Briså.

■■■ I en årrekke har et av hovedmålene for NROF vært å fremsnakke bruken av reservister for å øke utholdenheten i Forsvaret og bidra til en bedre utnyttelse av de store investeringene som gjøres i forsvarsmateriell og utdanning. Nå er «tidevannet i ferd med å snu», og Forsvarets ledelse legger igjen opp til bruk av en aktiv reserve.

Nye muligheter og 
utfordringer

Først ute i diskusjonen var president Jørn Buø, som reflekterte over at NROF har gått fra å være en organisasjon som i hovedsak hadde medlemmer som var en del av Forsvarets styrkestruktur, til at de fleste medlemmene ikke er det.
– For at NROF fortsatt skal være en relevant og troverdig organisasjon, er det viktig at flest mulig av de som Forsvaret definerer som aktive reservister, også er medlemmer i NROF, sa presidenten.
– Vi må sette oss et langsiktig mål og en visjon et stykke frem i tid. Bare på den måten kan vi komme dit vi vil, og bare på den måten kan vi opprettholde attraktive aktiviteter for alle som er medlemmer, sa Buø.

Formannskonferansen ble rådspurt

Og det var nettopp det som var tema for gruppearbeidet dagen etter. Generalsekretær Jørgen Berggrav innledet og viste at selv om vi «nesten» har klart å opprettholde medlemstallet de siste årene, så er det likevel en reduksjon hvert år.
– Hvis vi holder roret midtskips og styrer rett frem, er det en fare for at vi vil fremstå som et ganske lite forbund, når medlemmene som har bakgrunn fra de store befalsskolekullene «går ut på dato» – og medlemmene hovedsakelig vil være eldre herrer og noen aktive skyttere, sa generalsekretæren.
Den nye reserviststrukturen vil være annerledes enn den vi hadde under den kalde krigen. Den nye militære ordningen legger opp til at om lag 20 prosent av personellet vil være offiserer (OF), mens de øvrige 80 prosent vil være «other ranks (OR)», dvs. befal, spesialister og mannskaper.

Hvem skal få være medlemmer i «nye» NROF?

Noe av det NROF må ta stilling til, er derfor hvem som skal være fullverdige medlemmer: Skal forbundet holde på dagens kriterier eller skal man legge Forsvarets definisjon av reservister til grunn og tillate alle innen den kategorien å være medlemmer, slik at de har mulighet til å vedlikeholde sin kompetanse? Bør sivile fortsatt kun være støttemedlemmer, eller bør NROF kunne tilby kursing og kvalifisere særlige kategorier til å bli fullverdige medlemmer?
En formannskonferanse er ikke et besluttende organ i NROF, men det var tydelig at deltakerne mente det er viktig at forbundsstyret (FS) vurderer medlemskriteriene i forhold til det nye reservistsystemet, og at vurderingene blir lagt frem for landsmøtet neste sommer. Dette kan innebære endringer, men organisasjonen må lære seg å leve med en annen medlemsmasse enn i dag, ble det sagt fra salen. Kanskje det til og med bør vurderes et navnebytte som indikerer at Forbundet åpnes for alle reservister, foreslo en av gruppene.

Rekruttering blir viktig

For å få flere medlemmer som er disponert i Forsvarets styrkestruktur, er det viktig at rekrutteringen blir mer målrettet, var det enighet om. Da må man ha kontakt med Heimevernet og den store gruppen potensielle medlemmer som finnes der. Andre militære avdelinger må også kontaktes slik at NROF kan «bli solgt inn» til potensielle medlemmer, allerede før de dimitteres og blir reservister. Da blir det viktig at de som skal rekruttere, virkelig har en god forståelse av fremtidens forsvar og av NROFs muligheter som reservistorganisasjon, i tillegg til de aktivitetene som avdelingene driver i dag, ble det sagt.


Fra gruppediskusjonen under NROFs formannskonferanse i Stavern i mai. Foto: Camilla Briså.

Alle må ivaretas

At man dreier i retning av yngre og styrkedisponerte reservister, må imidlertid ikke bety at man glemmer de som er medlemmer i dag, mente flere av gruppene. Derfor bør det arrangeres aktiviteter som er myntet på den eldre garde, og hvor konkurranseelementet er nedtonet. Og, selv om skyting og feltøvelser er viktig for mange, så er det viktig å lytte til medlemmene og finne ut hva de selv ønsker. Derfor bør det gjennomføres en ny spørreundersøkelse blant medlemmene, ble det foreslått.

Bygge forsvarsvilje

Forsvarsvilje må bygges på samme måte som forsvarsevne, foreslo en av gruppene, som mente at man må ta tak i det som bygger forsvarsvilje og la det være en rettesnor for aktiviteten i avdelingene. Her er hele medlemsmassen, unge så vel som gamle, viktige ambassadører.

Kontaktmøtene viktigere

I en tid hvor NROF i større grad skal kunne respondere på Forsvarets ønsker og ivareta reservistenes interesser, bli kontaktutvalgsmøtene mellom NROF-avdelingene og Forsvaret viktigere enn før. I dag fungerer det veldig bra noen steder, mens det andre steder er en vei å gå, mente noen.

Lokal ledelse

Med en medlemsmasse som i større grad består av folk som er styrkedisponert i strukturen, blir det viktig at dette også reflekteres i ledelsen i lokalavdelingene. Selv om mange unge er i «tidsklemma», blir det viktig å få dem med. En lokal ledelse som representerer medlemsprofilen i Forbundet blir viktig når det skal tas nye veivalg, understreket deltakerne på formannskonferansen.

Visjon 2030

Noen endelig visjon ble ikke «land­et» i Stavern, men stemningen i salen var klar på at NROF må legge vekt på å være en ressurs for Forsvaret og bygge forsvarsvilje i befolkningen.

Og hva så?

Pro Patria spurte generalsekretær Jørgen Berggrav hvordan den videre prosessen blir.
– Jeg er glad for at formannskonferansen skisserte et NROF som vil tilpasse seg den nye reservistvirkeligheten i Forsvaret. Nå blir det viktig for Forbundsstyret å bruke innspillene fra formannskonferansen til å lage en overordnet beskrivelse av hvordan NROF bør se ut i 2030, og på den bakgrunn legge frem forslag til strategi for landsmøtet for hvordan FS tenker seg å manøvrere den neste toårs­perioden, sier han.
– Men, verden vil ikke slutte å forandre seg selv om NROF har laget en visjon og en strategi, sier GS Berggrav.
– Vi må være i stand til å justere målbildet og tilpasse kursen underveis. For, som den kloke Charles Darwin uttrykte det, det er de best tilpassede som overlever i kampen for tilværelsen. Og det gjelder nok for organisasjoner som Norske Reserveoffiserers Forbund også. ■■■


Gruppearbeidene presenteres for alle i salen. Leder i NROF avd. Kristiansand, Ole Morten Meland, legger frem tanker og forslag fra sin gruppe. Foto: Camilla Briså.