Reservister – en ubenyttet nasjonalskatt?

Norge er i areal litt større enn Polen og litt mindre enn Tyskland. Mens Polen har 38 og Tyskland 83, har derimot Norge kun litt over fem millioner innbyggere. Vi har betydelig med areal å forsvare per hode.

PP/ TERJE BRUØYGARD, OBERSTLØYTNANT OG STUDIELEDER VED US MARINE CORPS COMMAND AND STAFF COLLEGE

■■■ Forholdet mellom areal og Forsvar­ets størrelse er selvsagt ikke det beste mål på forsvarsevne, men antagelig minst like bra som forsvars­kroner per hode.

Etter 20 år med omstilling er Forsvaret det minste noensinne, optimalisert for en økonomisk forsvarlig innretning for en fredelig verden der ufred nærmest har vært utenkelig. Rundt regnet har vi 12 500 militært ansatte og i overkant av 7000 som avtjener vernepliktig hvert år. Ifølge The Military Balance 2019 gir dette Forsvaret en størrelse på anslagsvis 63 250 menn og kvinner ved full mobilisering.

Kronikkforfatteren, oberstløytnant Terje Bruøygard, mener Norge sitter på en nasjonalskatt og bør benytte seg mer av reservistene. Arkivfoto brukt som illustrasjon: Anette Ask/ Forsvaret.

Undrende allierte kolleger

Jeg får ofte spørsmål fra mine allierte kolleger hvor store reservestyrker vi har, i tillegg til brigaden, fregattene og jagerflyene. Hva har vi «gjemt bort» i fjellet, eller hvor mange kan vi hente frem i krise og krig. Når jeg svarer unnvikende at vi faktisk ikke har mer så blir det ofte stille, før de undrende bemerker at Norge jo faktisk er nabo med Russland.

Det er nærliggende å stille spørsmål om det norske forsvaret er stort nok for høyintens krigføring på norsk jord eller andre steder i NATO. Ifølge Innbyggerundersøkelsen 2019 mener over 60 % at Forsvar­et er for lite. Folk flest har nok begrenset forutsetning for å mene hva som er riktig størrelse. Samtidig er nordmenn godt orientert, og ser at verden fortsatt plages av uro – og at krig ikke kan utelukkes i våre områder heller.

Det man med sikkerhet kan si om krig er at det medfører ødeleggelse og død. Moderne militærmakt kan utrette uforståelig skade, herunder et stort antall drepte, på svært kort tid.

Thomas E. Ricks forteller i The Generals om et kompani i 90. Infanteridivisjon som startet en junidag i 1944 med 142 soldater. Da dagen var over var kompaniet nede i 32. I løpet av seks uker hadde samtlige av divisjonens mannskaper blitt erstattet. En løytnant i denne divisjonen varte i gjennomsnitt to uker.

«Utholdenhet og volum (er) vesentlig for enhver som planlegger for krig»

Vilje og evne til krigføring henger ofte sammen med toleranse for ødeleggelse og død, og evnen til å etterfylle tap. Derfor er utholdenhet og volum vesentlig for enhver som planlegger for krig.

Liten utnyttingsgrad

Med årskull på rundt 60 000 har vi en utnyttingsgrad på litt over 10%. Ved endt tjeneste blir soldatene stående i reserven noen år, før de overføres til Heimevernet. Der blir de stående i rullene til de er 44 år. De aller fleste vil ha minimalt med øving i de årene. Som regel kun noen dager i året.

Så lenge det er fred er dét fint. Det begrenser utgiftene og vi opprettholder en viss grad av sosial tilknytning mellom Forsvaret og samfunnet. Ved krise og krig kan vi derimot få dramatisk behov for å øke antallet soldater. Først og fremst fordi krig gir utfordringer man ikke har planlagt for.

Litt karikert kan vi si at Forsvaret er dimensjonert for én soldat til ett gevær. Dersom soldaten dør har vi et gevær som ikke gir effekt. Hvor raskt vi klarer å etterfylle personell styrer derfor hvor lenge vi klarer å holde kampen gående. Vi vil også ha behov for å generere nye avdelinger. Både for å erstatte ødelagte, men også for å øke egen kapasitet. Enten om det er for å fortsette krigføringen eller for å sikre freden i etterkant.

– En vanvittig stor ære, sa oberst­løytnant Terje Bruøygard om å motta Krigs­medaljen for sin innsats mot IS i Irak. Foto: Forsvaret/Camilla Brevik Hågensen.

Reservister viktig for både små og store nasjoner

Reserver er ikke kun for mindre nasjoner, som ikke tar seg råd til å holde seg med et relevant forsvar. Selv USA, verdens desidert største militærmakt, har betydelig med reserver.

US Marine Corps, den minste våpengrenen i USA, har om lag 185 000 militært ansatte. Det er nok til å sette opp tre divisjonsstridsgrupper med egen luftstøtte og logistikk. Likevel har de i tillegg en reservekomponent på over 100 000. I underkant av 40 000 av disse trener 4-6 uker i året, typisk fordelt på en helg i måneden og to uker om sommeren.

«Selv USA, verdens desidert største militærmakt har betydelig med reserver»

Denne gruppen kalles selected marine corps reserves. De tilhører en avdeling med materiell og er prinsipielt sett i stand til å sette opp den fjerde divisjonsstridsgruppen. Det vil si at denne reserven består av et infanteriregiment, et artilleriregiment, en stridsvognbataljon, amfibisk bataljon, stormingeniørbataljon, etterretningsbataljon, pansret oppklaringsbataljon, en luftving og en logistikkgruppe. Enheter fra reserven kan også inngå i andre avdelinger for større eller mindre oppdrag.

Marinekorpsets reserveoppsetning

Marinekorpset har i overkant av 2000 heltidsansatte reservister i aktiv tjeneste, active reserve. Oppgavene er å organisere, administrere, rekruttere, beholde og trene reserven. Et tilsvarende antall reservister har betegnelsen individual mobilization augmentees. Disse har en rolle i en stadig tjeneste­gjørende avdeling som har behov for å fylle på med mannskap under øvelser eller operasjoner.

Den største bolken på 60 000 er såkalte individual ready reserve. Disse trenes ikke, men møter en dag i året for en obligatorisk fysisk test. Disse har typisk avtjent sine aktive kontraktsår, men står tilgjengelige i noen år til, i tilfelle behov.

Alle i reserven får lønn for den tiden de trener, og får beholde en del goder som helsetjeneste og tilgang til å handle på militære baser. Dette skal kompensere for tapt sivil inntekt, og fungere som et intensiv for å fortsette.

Reservister er viktige for det høyt profilerte amerikanske marineinfanterikorpset, både i felt og for stabsarbeid. Foto: USMC.

Samme karriereløp og nivå som stadig tjenestegjørende

Reserven deployerer ved behov, både til operasjoner og øvelser i utlandet. Reservistene avanserer i grader, går militære skoler og følger sine aktive kolleger i karriereløpet.

Jeg er for tiden sjef for en studiegruppe på 13 elever på Marine Corps University. Av disse er to reservister. En av dem er jagerflyger fra US Air Force. Til daglig flyr han rutefly for American Airlines, og som reservist er han på vei til å bli (reserve) skvadronsjef. Den andre er fra marinekorpset og er artillerist. Han er selvstendig næringsdrivende innenfor økonomisk rådgivning til daglig, og som reservist er han operasjonsoffiser i en (reserve) artilleribataljon.

Begge har et års permisjon fra sin sivile jobb for å ta stabsskole. De holder seg godt oppdatert, og er på samme nivå som de andre majorene i gruppen.

Alle våpengrenene i USA har reservestyrker. Disse er under kommando av presidenten. I tillegg har både US Army og US Air Force National Guard avdelinger. Disse ligger kommandomessig under de forskjellige staters guvernører. I krig kan derimot også National Guard (nasjonalgarden) gjøres tilgjengelig for presidenten.

Svært kosteffektiv løsning

Totalt består reservekomponenten av over en million soldater, dog i forskjellige beredskapskategorier. Reservene utgjør 45% av den totale amerikanske militære styrken, men kun åtte prosent av forsvarsbudsjettet.

«Reservene utgjør 45% av den totale amerikanske militære styrken, men kun åtte prosent av forsvarsbudsjettet»

Opprinnelig var funksjonen til reservene forsterkning og erstatning av den aktive styrken. I dag er hovedfunksjonen forsvaret av USA, gjennom deltagelse i øvelser, sikkerhetssamarbeid og operasjoner. Reservestyrkene blir også jevnlig brukt til støtte for det sivile samfunn.

Utstyr, personell og økonomi

Det unike med reservestyrken i det amerikanske forsvaret er at de har utstyr, personell og økonomi som gjør dem i stand til å ha relevant beredskap. På timer kan de støtte lokale kriser, på dager kan de stille til tjeneste for militære oppdrag. Og på uker kan de stille til høy­intense krigsoperasjoner.

Det er vanskelig å sammenligne Norge med USA. Samtidig er det noen universelle likhetstrekk. Behovet for å ha godt trente avdelinger på høy beredskap er til stede i begge land. Forskjellen er selvfølgelig størrelse og omfang.

USA trenger store militære styrker tilgjengelig for å håndtere en oppdukkende global trussel. Norge trenger en liten tilpasset styrke for å respondere på en nasjonal trussel eller bidrag til en alliert operasjon. Begge land trenger derimot påfyll for å skape volum og utholdenhet for de oppgavene som skal løses.

Fremtidens krig og konflikthåndtering krever godt utdannede soldater. De som avtjener førstegangstjenesten i Norge får god utdanning og er godt rustet til å løse sine oppgaver. En krig vinnes derimot ikke bare av gode soldater. Det kreves dyktige befal og offiserer. Utdanningen av disse er betydelig mer tidkrevende og foregår gjennom en blanding av utdanning og praksis.

Terje Bruøygard, her på luftmaktseminaret 2020, mener det gir god mening – og økonomi – for Forsvaret å satse mer på reserven. Martin Giskegjerde/ Forsvaret.

Det er få som blir bataljonssjef før de er 40 år. Det vil si om lag 20 år med utdanning, trening og erfaringsbygging. En general trenger om lag ti år til. Kompleksiteten i den militære profesjon er av en slik karakter at man raskt taper kompetanse. Derimot skal det ikke mye trening til for å opprettholde nivået. Ved å holde seg med en reserve som jevnlig får trening kan en nasjon radikalt forbedre utholdenhet og volum.

«Ved å holde seg med en reserve som jevnlig får trening kan en nasjon radikalt forbedre utholdenhet og volum»

Kanskje sitter Norge på en ubenyttet gullgruve? Hvert år dimitterer tusenvis av soldater og en rekke befal og offiserer slutter. Kanskje det ikke passer med en heltidskarriere på grunn av andre interesser som familie, utdanning og geografi? Det er derimot nærliggende å tro at det finnes potensiale for å utarbeide en ordning der også vi kan utvide vår reserve.

Det er generelt stor forsvarsvilje i samfunnet og jeg vil anta at interessen for å kunne bidra etter tjeneste er større enn dagens tilbud. Forsvaret må kunne etterfylle personell i strid og det vil være en stor fordel å kunne sette opp avdelinger som er trent til å løse forskjellige militære oppdrag.

Kanskje en reservistløsning er veien å gå for å kompensere for manglende volum og utholdenhet. Ikke i stedet for den strukturen vi har i dag, men som et tillegg. Et tillegg som gjerne kan ha lengre oppsetningstid, men som har personell, materiell og treningsstandard som er relevant for de oppgavene som skal løses.■■■