Kronikk

Personellmangel i Forsvaret

Ombudsmannen for Forsvaret er spurt av Pro Patria om å dele noen tanker om personellsituasjonen i Forsvaret, samt å komme med noen betraktninger om bruk av reservister. Det gjør vi gjerne.

PP/ ROALD LINAKER, STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORSVARET

■ Over tid har Ombudsmannen påpekt hvordan mangel på personellressurser fører til at vesentlige aktiviteter uteblir og at belastningen på enkelte grupper i Forsvaret blir for stor. Dette gjelder så nær som alle personellgrupper, vernepliktige og ansatte. Personelloppsettet i Forsvaret er marginalt i dagens struktur. Også i mobiliseringsstrukturen er det underbalanse. Sjef HV sier i samtale med Ombudsmannen at årlig tilgang på personell til strukturen er marginal og utfordrende. For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en tillitsvalgt soldat i Hæren som lurte på hvordan de mange vernepliktige, som har stillinger som ikke er i daglig operativ trening og øvelser, kunne få gjennomført grunnleggende soldatutdanning. Denne tillitsvalgte kunne fortelle at han og mange med ham ikke hadde hatt en eneste time med grønn tjeneste siden rekruttperioden. Hovedforklaringen som blir gitt er mangel på tid og personellressurser. Eksemplene er mange og viser en negativ utvikling som over tid ikke kan fortsette. Det er prisverdig at de tillitsvalgte soldater fokuserer på disse manglene. Forventningene til de som er inne til førstegangs­tjenesten er store. Her må det leveres! Skal Forsvaret øve, trene og gjennomføre sine oppgaver må det være en balanse mellom oppdrag og ressurser, særlig personellmessige ressurser. Skal Norge som nasjon være forberedt på vanskelige tider må vi sørge for at våre strukturer er reelle. Det vil si at det er nok utdannet personell for enhver situasjon.

En usynlig fiende setter oss på prøve I disse dager er Norge sammen med resten av verden satt i unntakstilstand. En usynlig fiende i form av et virus setter oss på prøve. Også Forsvaret settes på prøve. Både med tanke på å ivareta sitt personell mot smitte, men også når det gjelder å klare å opprettholde sine operative leveranser og beredskap. Samhandlingen mellom det sivile og det militære blir viktig. Allerede er HV tilstede for å støtte politiet ved grenseovergangene. Innrykk og utdanning pågår, operasjoner i inn og utland gjennomføres. Det ser ut til at pågangsmot og samhandling styrkes ved kriser. Det ser ut til å gå bra så langt.

Robust og bærekraftig struktur – også for reservister Robusthet i personellstrukturen vil måtte være et sentralt tema i fremlagte forslag til ny langtidsplan. Om det ikke er det, må det bli det. Signalene fra Forsvarets ledelse gir forventninger om en mer robust og bærekraftig personellstruktur. Også med tanke på reservister. Begrepet «reservist» er omfattende. I Forsvarets personelloppsett er HV-strukturen den fremste og største. NROF organiserer et korps med frivillige som besitter og opprett­holder viktig kvalitet og kompetanse. Dette gjøres ved holdningsarbeid, trening og fellesskap – og utgjør dermed en reell kapasitet når det trengs. Den aller største reservistgruppen er allikevel flertallet av hvert årskull som inngår i vernepliktsreserven fra de er 19 til de fyller 44 år, men som ikke er trent til, eller påtenkt oppgaver i fredstid.

Etterlyser tydelige spor etter ambisjonene I gjeldende langtidsplan uttrykkes det en økt ambisjon for anvendelse av reservister, og et ønske om å revitalisere reservistkonseptet. Det er dog vanskelig, utover den aktiviteten som gjøres i HV strukturen, og i det frivillige arbeidet, å se tydelige spor etter disse ambisjonene. Norges evne til å mobilisere ved behov handler om svært mye. Ikke minst gjelder det å mobilisere personell til ulike posisjoner. For å lykkes må det øving og trening til, og en personellstruktur som oppleves robust og bærekraftig. I skrivende stund handler det aller meste om helsepersonell som nå står i førstelinjen. Mangel på fagpersonell er en av de store utfordringene som helsevesenet opplever i den innledende fasen av Korona-krisen. Både i den kommunale helsetjenesten og ved sykehusene. Men erfaringene så langt er at når det kreves, stiller folk opp. Det tas et ekstra tak for fellesskapet. En annen gang vil det være Forsvar­ets personell som står i førstelinjen. Ansvaret for vår totale beredskap ligger i Stortinget og utøves av vår Regjering til enhver tid. Ledelsen i landet har ansvar for at planverket er etablert og øvd. At nødvendig utstyr er på plass, at det er kompetent personell til å betjene utstyret, at det er nok personell til å ivareta og sikre vårt folk. Ombudsmannen er trygg på at mye av dette sikkerhetsnettet er på plass. Vi må bare ikke komme i den situasjonen at reaksjonene kommer for sent, at det som gjøres blir for lite eller for dårlig.

Kompetanse, kapasitet og kvalitet En bærekraftig personellstruktur i Forsvaret, og i samfunnets øvrige kritiske funksjoner, handler om kompetanse, kapasitet og kvalitet. Det koster penger som må tas av fellesskapets midler. Når det trengs trekkes gullkortet av Stortinget og Regjeringen. Det kan tenkes at ved å være enda bedre i forberedelsene kunne noen av de akutte vedtakene vært unngått. Skulle landet bli satt på prøve med Forsvaret i første linje, må bærekraftige strukturer være på plass. Det gjøres aller best i fredstid. En styrket personellstruktur i Forsvaret handler om flere inne til førstegangstjeneste, flere ansatte til å øve og trene, og om å sikre en HV- struktur som ivaretas med tilførsel av personell, utdanning og øving – og en bevisstgjøring om reservistenes rolle i det totale bildet. I dag er det først og fremst frivillig arbeid som opprettholder og synliggjør reservistene. Heldigvis er NROF og andre utholdende som gode soldater skal være.

Fortsett med det! ■