Årets CIOR-seminar:

Kina, trussel eller mulighet

«Kina, trussel eller mulighet» var tittelen på årets vinterseminar regi av den Interallierte reserveoffisers-konføderasjonen, CIOR. Seminaret fant tilfeldigvis sted samtidig som koronautbruddet i landet. Valget av tema var begrunnet ut fra viktigheten av kunnskap og nyanser for å forstå det som kan fortone seg som ukjent og skremmende.

PP/ ROY THORVALDSEN, Lt. sarah George, UK Army og 2nd LT. Catalin Florea, Romanian airforce

■■■ En av foredragsholderne på seminaret, som fant sted i Bonn, Dr. Christopher D. Yung ved det amerikanske marineinfanteri­universitetet, innledet med «det de fleste kinaeksperter er enige om» som han uttrykte det:

– Kina har opplevd enestående økonomisk vekst, noe som har sammenfalt med en årlig økning på ti prosent i forsvarsutgiftene de siste 20 årene (!), en konstant militær modernisering, og: – selv om det fremdeles er gjenstand for debatt om Kina virkelig representerer en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet – det oppstår definitivt situasjoner som lett kan føre til direkte konflikt.

Yung tok så for seg sin egen faglige oppfatning om Kina og landets intensjoner: at det prioriterer intern sikkerhet foran forsvar.

«Det som holder Xi Jinping våken av bekymring om nettene er Xinjiang»

– Det som holder Xi Jinping [den kinesiske presidenten, red.anm.] våken av bekymring om nettene er Xinjang, sier Yung.

Xinjang er en selvstyrt region i det nordvestlige Kina. En vesentlig del av befolkningen er tyrkiske stammer med muslimsk tro. Uighurene utgjør 45 prosent av befolkningen i provinsen, og de har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina.

Menneskerettighetsaktivister hevder at uighurene er gjenstand for religiøs forfølgelse.

Sterkere, mer forent internasjonal makt

Xi Jinpings anti-korrupsjonskampanje har hjulpet den kinesiske presidenten med å samle makten og gjøre Kina til en sterkere internasjonal aktør.

Det Kina virkelig vil, er ikke noe man har et samlet syn på, understreker Yung, men han argumenterer sterkt for at Kina antakelig ønsker at perioden de er inne i med «strategisk mulighet» skal fortsette: En fredelig og stabil situasjon er avgjørende for en nasjon som fortsetter å ha «utrolig ambisiøse økonomiske vekstmål», som han sier. Ulikt Vestlige land ser imidlertid ikke Kina på uenighet om handel som ensbetydende med økt risiko for konflikt, mener han.

Vil ha tilbake regional lederposisjon

Yung argumenterte for at Kina ønsker å reformere den gjeldende internasjonale orden, men bare slik at de gjenvinner sitt regionale hegemoni i det de innser er en multipolar verden.

Siden de er i strid med USAs nasjonale sikkerhetsinteresser, hevder Yung at Kinas langsiktige mål utgjør en utfordring for USA. Spesielt ettersom Kina har, og videreutvikler, evnen til å operere «utenfor området» (out of area) for å beskytte sine økonomiske og politiske interesser andre steder i verden.

«Militær-sivil fusjon»

Konseptet om et sterkt Kina er tett knyttet til den «gjensidige avhengigheten mellom økonomisk og militær styrke», sa nestemann ut på ­CIOR-­­ seminaret i Bonn, Dr. Oliver Corff – selvstendig tysk Kina-­ekspert. Corff snakket om «militær-sivil fusjon» som et viktig prinsipp i kinesiske utviklingsplaner, og koblet sivile områder som industriproduksjon til nasjonalt forsvar. Han pekte også på stabilitet som den viktigste interessen til det kommunistiske partiet i Kina (CPC), da dette betyr at regimet ikke utfordres.

Territoriell integritet

En annen kjerneinteresse er territoriell integritet, drevet av bekymringer rundt regioner som Taiwan, Xinjiang og Tibet – og mer nylig – Hong Kong og Sør-Kinahavet, sa han.

En tredje kjerneinteresse vil være utvikling på alle områder, fra militær til helsevesen, forankret i leninistisk historisk determinisme, sa Dr. Corff.

– Kinas rammer for nasjonal sikkerhet er en manifestasjon av denne tilnærmingen, da den ikke bare dekker militære eller territorielle spørsmål, men også omfatter miljø, samfunn og kultur, sa han.

«Asias sikkerhetsparadoks»

Corff anser at Kinas storslagne strategi stemmer godt overens med «Asias sikkerhetsparadoks» – det faktum at styrking av økonomiske bånd og gjensidig avhengighet ikke nødvendigvis resulterer i en tilsvarende økning i regional sikkerhet og gjensidig tillit.

Neste dag av CIOR-seminaret fortsatte med flere dype dykk ned i spesielle områder av interesse for Kina: cyberstrategi, Taiwan og Sør-Kinahavet.

Mens den offentlige agendaen er dominert av cyberspionasje, er Kinas virkelige ambisjon innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) -miljøet «å oppnå en situasjon med gjensidig sårbarhet», tror John Lee, fra Mercator Institute for China Studies.

– Når verden ser den kinesiske digitale tilstedeværelsen øke, spesielt gjennom Huawei og Tik-Tok, gjenstår den underliggende virkeligheten at landet er avhengig av vestlige selskaper, dets strategiske motstandere, for oppstrøms teknologi, sier han.

Lee påpeker at Kina antas å være ti-femten år bak de mest avanserte vestlige nasjoner innen produksjon av halvledere, og importerer i dag nesten alle de mikrobrikkene landet trenger.

– Kina er også avhengig av det amerikanske universitetssystemet for opplæring av cybereksperter og gründere, sier Lee.

«Det er ingen tvil om Kinas intensjon om å bli en cyber supermakt»

– Det er imidlertid ingen tvil om Kinas intensjon om å bli en ­«cyber-supermakt» – et mål uttalt av president Xi Jinping selv, fremholder Lee. For dette formålet har Kina dratt fordel av å fungere som et produksjonsknutepunkt for vestlige teknologiselskaper, sier han.

Kina har også utviklet sterk innenlandsk kontroll av internett ved å bygge digitale barrikader. Søkespørsmål blir løst lokalt, og minst to millioner menneskelige sensorer driver med overvåking og filtrering av innhold.

Samtidig som Kina tilstreber absolutt overvåkning av online aktivitet hjemme, støtter det kinesiske kommunistpartiet (CPC) sterkere kinesisk tilstedeværelse i ingeniørkommisjoner som setter nye standarder internasjonalt – og i u-landsmarkedene, som vil gi de neste bølgene av internettbrukere, mener Lee.

– Stadig aggressiv holdning overfor Taiwan

– Taiwaneserne «er i bunn og grunn ute av stand til å bli statsborgere i Kina», uttalte Dr. Sarah Kirchberger ved Institutt for sikkerhetspolitikk ved Kiel University (ISPK), mot slutten av en overbevisende presentasjon om forholdet mellom Kina og Taiwan, i konteksten av en stadig mer aggressiv kinesisk holdning.Kirchberger påpekte at Taiwan oppfattes av Kina som en aktuell trussel på flere nivåer – politisk, geostrategisk og mer spesifikt som en de facto alliert av USA. Å ha kontroll over Taiwan anses faktisk som nøkkelen til Kinas utvikling som sjømakt, ettersom det gir tilgang til dypt farvann og en vei utenom de USA-vennlige øyene utenfor øst- og sørøstkysten av Kina.

Derfor er trolig å «ta tilbake» Taiwan PLAs [People’s Liberation Army, Kinas væpnede styrker] primære oppdrag, tror Kirchberger. I den anledning pekte hun på den kinesiske interessen for den russiske hybridkrigen på Krim, hyppige militære aksjoner og øvelser rundt Taiwan, såvel som regelmessige cyber- og informasjonsangrep på media og offentlige institusjoner.

Som et varsel om en enda mer aggressiv tilnærming uttalte president Xi Jinping at «Taiwan-spørsmålet» burde løses innen 2049, hundreårsdagen for Folkerepublikken Kina (Kina).

Fra Kinas «øybygging» på Fiery Cross-revet ved de omdiskuterte Spratley-øyene.

– Ettergivenhet har sjelden fungert

– For USA er dette en enorm utfordring i enhver forstand, sa Dr. Kirchberger, og gikk i rette med NATOs fokus på Europa og Russland samtidig som USAs interesse å bevare den nåværende (frie) statusen til Taiwan.

Hun tok til orde for en avskrekkingspolitikk mot Kina, da «merittlisten til fremvoksende makter som ønsker å endre status quo viser at ettergivenhet sjelden har vært vellykket», som hun uttrykte det.

Dr. Bill Haytons (Chatham House) påfølgende foredrag om Sør-Kinahavet og den kinesiske interessen for området var en naturlig overgang fra Dr. Kirchbergers foredrag om Taiwan.

Skjermdump fra Bill Haytons foredrag om Sør-Kinahavet.

Den strategiske viktigheten av dypt hav

Fellesnevneren for begge foredrag­ene var havets strategiske betydning for å skape tilgang til, og deretter en ugjennomtrengelig bastion for, kinesiske ballistiske rakettubåter.

Ser man på et flyfoto av Kina, blir man øyeblikkelig slått av at hele kysten har en utvidet kontinentalsokkel, som ikke er dyp nok til at ubåtene kan operere. Dermed er Kinas strategi for gjeninntak av Taiwan blitt supplert med en strategi for å gjenvinne Sør-­Kinahavet.

Menneskeskapte øyer

Dr. Hayton forklarte hvordan den historiske påstanden som Kina har fremmet for den faste voldgiftsdomstolen i Haag(PCA), faktisk er basert på en serie historiske slurvefeil av geografer med stiplede linjer som er farget inn, for å gjøre krav på øyer der det ikke var øyer, og på feiloversettelser.

Filippinene vant saken i PCA, men Kina nekter å godta kjennelsen – til tross for at den er juridisk bindende. Hayton konkluderer likevel med at det ennå er grunnlag for optimisme, ettersom Kina fortsatt se rut til å føle behov for å rett­ferdiggjøre sine handlinger i regelbasert språk.

Årets seminar en suksess

Årets CIOR-seminar blir betegnet som en stor suksess, både av arrangører og deltakere.

– Spesielt gledelig er det at vi har lykkes med å fenge så mange unge denne gangen, sier lederen for seminarkomiteen i CIOR, oberstløyt­nant (R) Hans Garrels fra Nederland.

CIOR-seminaret er en akadamisk tre-dagers konferanse. Den er en plstform for diskusjon av aktuelle geopolitiske emner med spesiell vekt på relevance for reservister.

Det er normalt både militære og sivile deltakere på seminaret, som har det til felles at de er interessert i internasjonale sikkerhetspolitiske spørsmål. Seminaret er blitt arrangert i Bonn hvert år de siste 25 årene, mange år i samarbeid med den tyske Konrad Adenauer-­stiftelsen.

Du kan lese mer om seminaret og muligheten for deltakelse neste år, på CIOR-nettstedet: https://cior.net/about-cior-seminar/