Uthuling av demokratiet i Øst-Europa

Sentral- og Øst-Europa fikk en ny start på 1990-tallet. Mange tiår med kaldt kommunistisk diktatur ble avløst av demokratisk vår. Men sommeren lar vente på seg. Tvert imot er noen begynt å snakke om en ny vinter.

PP/ GUNNAR M. EKELØVE-SLYDAL, ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR, DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ

■■■ Under årstidsmetaforene finnes en sammensatt virkelighet. Det er utvilsomt tilbakegang i flere av landene i regionen, men ikke i alle. 

I april 2018 skjedde en fredelig demokratisk revolusjon i det lille kaukasiske landet Armenia. Omfattende folkelige protester mot Serzj Sargsian, som hadde hatt en rekke ministerposter før han ble president i 2008, vant frem. Store deler av folket ville ikke akseptere at han forble Armenias sterke mann, denne gangen som statsminister.

Armenia et unntak – tilsynelatende

Lederen for protestene, Nikol Pasjinjan, ble valgt av parlamentet 8. mai 2018 som ny statsminister etter at Sargsian innså at han hadde folket mot seg. Hans ord da han erkjente nederlaget er sjelden kost i denne delen av verden: «Jeg tok feil. Nikol Pasjinjan hadde rett.»

I parlamentsvalget i desember 2018 – som internasjonale valg­observatører, inkludert Helsingforskomitéen, bedømte som fritt og rettferdig – vant Pasjinjans parti en overveldende valgseier: 70 % av stemmene ga My Step Alliance 88 av 132 seter i nasjonalforsamlingen.

Dermed er et nytt kapittel startet i det lille kaukasiske landet. Men selv om det kan være grunn til å glede seg over at folket ser ut til å ha «vunnet» over en eldre garde av udemokratiske ledere, er det for tidlig å snakke om demokratiets endelige seier. Mye kan fortsatt gå galt. Det viser historien i mange av de andre landene i regionen.

Manipulerte valg

Demokrati er mye mer enn valg til nasjonalt parlament og lokale folkeforsamlinger. Det er dette «mer» som i økende grad mangler i stater som Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan og Tyrkia, men som også er truet i EU-medlemsland som Polen og Ungarn. Ukraina står i en mellomstilling.

Også når det gjelder gjennomføringen av valgene er det store problemer. Regjeringene avholder jevnlig valg, men har lært seg ulike metoder for å styre valgresultatene. De får ofte det resultatet de vil ha, selv om vi også er vitne til at det sivile samfunnet og uavhengige medier blir stadig flinkere til å avsløre den mer raffinerte manipuleringen.

Jukset kan for eksempel handle om at man redesigner valgdistriktene til fordel for regjeringspartiet, ofte kalt «gerrymandering». Få har vært dyktigere til dette enn Ungarns regjeringsparti Fidesz, anført av statsminister Viktor Orbán. Med bare 48 % av stemmene får partiet 2/3 av plassene i parlamentet.

Kan miste jobben

En annen metode er former for økonomisk press på velgerne. Det har jeg selv vært vitne til blant annet i Russland, hvor jobben din kan stå og falle med at du stemmer på Vladimir Putin og hans parti.

I mange av landene er store deler av media underlagt regjeringen. Der får du aldri informasjon om uheldige sider ved regjeringens politikk. Og opposisjonen blir gjerne karakterisert som forrædere, vestens løpegutter og i ledtog med statsundergravende krefter.

«Fake news» kan være et annet virkemiddel. Propagandaen skaper truende fiendebilder, hvor Vesten, Brussel, USA eller til og med FN og filantropen George Soros er ute etter å svekke og underlegge seg statene i Øst-Europa. NATO og EU blir fremstilt som aggressive verktøy for å nå disse målene.

Gammeldags valgjuks, som at avdøde blir stående på manntallslisten slik at noen kan bruke deres stemme, eller at man putter et stort antall stemmesedler for sitt parti i stemmeurnen, eller at de som teller stemmene feilrapporterer, forekommer selvsagt også. Men de autoritære valgdemokratiene foretrekker ofte mer sofistikerte metoder som er vanskeligere å avdekke.

Minner om mafiaorganisasjoner

Det liberale eller konstitusjonelle demokratiet har en infrastruktur av institusjoner og sjekkmekanismer for å beskytte mot maktmisbruk. I Russland har parlament, domstoler, medier og de største partiene under Putin i stadig større grad blitt underlagt presidenten. Formell maktdeling er blitt erstattet av personlige maktrelasjoner, gjerne basert på at personers lojalitet blir kjøpt ved at de får tilgang til resultatene av den omfattende korrupsjonen.

Systemet kan minne om mafia-­organisasjoner. Det avgjørende er ikke om dine interesser – for eksempel eierskap over bedrifter – er beskyttet av loven, men av om du har gode kontakter oppover i systemet. Vi ser lignende tendenser i andre land i regionen, hvor venner og familie av den øverste politiske ledelsen gjør det mer enn mistenkelig bra økonomisk.

Redder seg selv

I realiteten er kombinasjonen politisk makt og tilgang til enorme beløp gjennom korrupsjon og underslag en av de viktigste faktorene i å svekke demokratiet. Hvis du vet at å tape valget også betyr at du taper din rikdom, ja så gjør du kanskje det som må til for å vinne det! Dessuten kan et regimeskifte bety at du vil bli etterforsket og stilt til ansvar for maktmisbruk.

Å bygge en stat på denne måten innebærer maktkonsentrasjon rundt presidenten eller statsministeren. For å unngå «ubehagelige» avgjørelser i domstolene, sørger regjeringen for å utnevne vennlig innstilte dommere. Dermed ryker også rettssikkerheten for den enkelte.

Et annet viktig mål er å hindre at andre grupper i samfunnet organiser­er seg og utvikler en effektiv opposisjon. Lover som begrenser organisasjons-, forsamlings-, religions- og den politiske friheten er viktige virkemidler.

En aktiv og engasjert befolkning er heller ikke ønskelig i et slikt system. Derfor må det sivile samfunnet og organisasjonslivet kontrolleres.

Kontrollerer det sivile samfunnet

Putins kriger i Georgia og Ukraina må også – i hvert fall delvis – sees i et slikt lys. De har gitt ham tilbake popularitet og bidratt til fokus på ytre trusler heller enn hjemlige problemer.

Å bygge opp en udemokratisk stat krever også positive virkemidler. Tradisjonell religion, tradisjonelle verdier og fordums storhetstid er blant de mest brukte. Det går gjerne ut over seksuelle- og kjønnsminoriteter, immigranter og flyktninger. Og kvinners rettigheter.

Hvordan utfordre autoritære politikere

I Helsingforskomitéen har vi de senere årene konsentrert mye av oppmerksomheten rundt den om­fatt­ende korrupsjonen, som er et viktig hinder for demokratiet. Undersøkelser viser også at det er en sammenheng mellom korrupsjonsnivået i en stat og befolkningens holdning til demokrati.

Ifølge en tysk tenke-tank (The German Economic Institute) har støtten til demokratiet falt i de tidlig­ere kommunistiske landene i Øst-Europa siden 2006. I den samme perioden er omfanget av korrupsjon nesten doblet.

Korrupsjon et hinder

Korrupsjonen fungerer som et hinder for å utvikle pro-demokratiske holdninger i befolkningen, samtidig som eliten som nyter godt av den har sterke insentiver for å hindre demokratiske reformer.

Å bekjempe korrupsjonen må først og fremst skje i landene selv, men vestlige stater kan spille en viktig rolle. Store deler av pengene fra den økonomiske kriminaliteten ender nemlig i vestlige banker og eiendommer. Økt innsats mot hvitvasking er dermed også et tiltak for å styrke demokratiet.

Frysing av eiendeler

Et annet virkemiddel er å beskytte varslere og menneskerettighetsforkjempere som avdekker korrupsjon og maktmisbruk. De blir truet, fengslet og til og med drept. Her er botemiddelet menneskerettighetssanksjoner (Magnitskij-sanksjoner), som fryser eiendeler og nekter innreise for tjenestemenn som har begått grove overgrep uten å ha blitt straffet for det. 

USA og noen andre land har slike. EU og Norge bør komme etter.

Rettssystemet en motkraft

Rettslige virkemidler kan være effektive for å verne demokratiet og dets infrastruktur. Når den polske regjeringen hittil ikke har lyktes med å fjerne et stort antall dommere ved å endre pensjonsalderen er det takket være EUs domstol som fant at dette var en form for aldersdiskriminering.

Et viktig virkemiddel på sikt er å støtte lokale demokratiske krefter. Selv om lovgivningen i Russland, Hviterussland og Aserbajdsjan gjør samarbeid over grensene vanskelig – du blir for eksempel erklært som «utenlandsk agent» i Russland hvis du får økonomisk støtte fra utlandet til menneskerettighets- og demokratiarbeid – så er det ikke umulig.

Advokater, journalister og aktivister

Et sterkt samarbeid mellom advokat­er, uavhengige journalister og aktivister viser seg i mange situasjoner å utgjøre en veritabel utfordring for autoritære ledere. På sikt bidrar det til at folk begynner å engasjere seg – først i egne saker, deretter i rettferdighetssaker som angår flere. På den måten kan en demokratisk kultur befeste seg.

Den demokratiske revolusjonen i Armenia var uten tvil et vårtegn. Men det avgjørende for om våren vil bli etterfulgt av sommer er om de nye makthaverne ønsker å styrke den demokratiske infrastrukturen. Og ­skape et større rom for sivilt engasjement.

Da kan demokratiet seire i Armenia og inspirere til kamp for demokratiet i andre land. ■■■

Migrasjon blir av mange pekt på som en av årsakene til at noen østeuropeiske ledere er blitt mer nasjonalistiske og autoritære. Foto: Irske forsvaret.
Folkelige protester mot korrupsjon i Hviterussland i 2017. Foto: Radio Free Europe.

Åpne hele magasinet

Ungarns statsminister Viktor Orban er blant de østeuropeiske lederne som har beveget seg i autoritær og nasjonalistisk retning. Foto: Polish Press Agency.
Armenias mangeårige president Serzj Sargsian ble statsminister etter en grunn­lovs­endring som styrket statsministermakten. Dette ble møtt med demonstrasjoner, og han gikk av frivillig etter elleve dager i statsministerposten. Foto: Wikipedia.