Bjønnhaugen, 75 år gammelt krigshistorisk åsted:

MANNEN SOM IKKE HADDE SKJORTE PÅ

Milorgaksjonen som utspant seg på åsen mellom Vardal og Snertingdal i Gjøvik kommune den 7. mars 1944 hadde nettopp denne tittelen som kodeord. Tre unge, kampvillige gutter ventet på flyslipp av våpen. Men et tysk rekognoseringsfly hadde sett lys i et vindu på hytta, og tyske styrker gikk til aksjon.

PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Historien får dramatiske følger når en tysk patrulje finner hytta Bjønnhaugen med de tre guttene tidlig på kvelden den 7. mars for 75 år siden. Sendebudet fra bygda kommer også til Bjønnhaugen, men dessverre ti minutter for sent. I forsøket på å skyte seg ut blir to av guttene, Willy Lund og Ragnvald Nilsen, drept av kulene fra tyske soldater.

Den tredje, Armand Trønnes, klarer å unnslippe, fortsetter i Milorg og overlever krigen. Sendebudet blir også arrestert, men slipper fri morgenen etter.

Utålmodighet og handling

I nettverket som Hjemmestyrkene har organisert er det i 1943 et stort behov for å tilføre de forskjellige Hjemmestyrkegruppene (HS) våpen, og ikke minst kompetanse på å drive hemmelig motstandsarbeid. Slik er det også i Gjøvikområdet.

Kommunistene har sitt nettverk av grupper på lik linje med HS som er en god del mer aktive enn HS-gruppene. Det går til og med så langt at noen truer med å gå over til kommunistgruppene. De alliertes prioriteringer er klare. De vil bygge opp motstandsgrupper på kontinentet først.

Det er på dette tidspunkt bestemt at invasjonen vil finne sted i Frankrike og det er derfor av høyeste prioritet å få bygget ut motstandsbevegelsene der. Slikt går selvsagt ut over motivasjonen til motstandsfolk her hjemme.

Sentralledelsen (SL) i Milorg er klar over dette, og ser for seg at noe må skje om ikke organisasjonen skal rakne. Det er flere såkalte aksjonsgrupper fra kompani Linge som opererer i Norge på denne tiden og det gjelder å utnytte disse.

Kompani Linge gjennomfører aksjoner over hele landet. En av disse er ekspedisjonen «Company». En aksjon som «Company» har gjennomført er sprengningsaksjonen mot Arendal Smelteverk som ligger i Eydehavn 10 km nordøst for Arendal by.

Etter at aksjonen i Arendal er ferdig blir guttene organisert i en

ny ekspedisjon «Goldfinch». De skal motta flydropp, drive instruksjon i militære fag og utføre spesialoppdrag. Operasjonsområdet er stort og strekker seg fra Gjøvik i nord til Kragerø i sør.

Goldfinch etablerer seg i Vestoppland

I desember 1943 blir Armand Trønnes beordret til D-14.3. (Distrikt 14.3, Vestoppland med Valdres, Land og Toten). Trønnes er en kort tur i Gjøvik-området for å forberede kursvirksomhet som er planlagt og å rekognosere dropplasser.

Trønnes’ kursaktivitet og handlekraft imponerer deltagerne, og fyller dem med optimisme og pågangsmot. Under kursene skinner det igjennom at Trønnes synes det skjer alt for lite i Gjøvik-Totenområdet, og at det er på tide med en mer aktiv linje i motstandsarbeidet.

Trønnes mener at de trenger et dropp for å få ytterligere fart på sakene. Droppet får kodenavnet «Goldfinch 5» hos de allierte i England.

Forberedelser på Kultjern

Litt ut i februar 1944 får Trønnes beskjed fra SL at et område ved Kulltjern er valgt for droppet med BBCs særmelding “Mannen som ikke hadde skjorte på”. Trønnes tar med seg Nielsen og Lund for å forberede dropp- plassen ved Kultjern ved hytta på Bjønnhaugen.

Hytta låner de av Even Oudenstad på Nøss, som også er sjef for en liten HS-gruppe i Snertingdal 14.32-10.

De går straks i gang med å forberede seg på å ta imot droppet. Dropplassen ligger ca 2, 5 km vest for hytta. Det må forberedes utsettelse av lysmarkeringer slik at flygerne kan droppe lasten på rett sted. Videre må det rekognoseres gjemmesteder for utstyret som kommer.

Sist men ikke minst må de rekognosere rømningsvei ut fra slipplassen.

Etter særmeldingen å dømme skal slippet foregå natt til onsdag 8.mars. Da skal de få forsterkninger som skal være med på å få transportert utstyr bort fra dropplassen. Dessuten har de med seg kodelampen som de skal sende det avtalte morsetegnet opp til flyet med.

Tyskerne får mistanke og sender ut patruljer

Tidlig i mars tar et lite enmotors rekognoseringsfly noen korte rundturer over skogsområdet der de oppholder seg. Guttene tenker ikke så veldig mye over det og tar ikke flyet som noe faresignal der og da.

Hytta på Bjønnhaugen har lemmer foran vinduene unntatt på et vindu mot øst, et vindu mot sør og et som vender vestover. Lyset fra parafinlampene kan nok observeres fra flyet, men de dekker ikke til de siste vinduene. Det gjelder jo også å ha en viss visuell kontroll med nærområdet.

Lensmann og NS-medlem Johan Juel Sæther blir innkalt til møte hos den tyske kommandanten på Raufoss 6. mars. Der blir han informert om at det var observert lys et sted mellom Brun setra i sør og Ringsjøen i nord, og at tyskerne skal aksjonere.

Den 7. mars drar tyskerne ut med to patruljer for å saumfare hus og hytter i området.

Aner fred og ingen fare

I hytta på Bjønnhaugen er det fred og ro. Alle tre har vært inne på plassen ved Kultjern og klargjort for nattens slipp, og har derfor mistet BBC sendingene kl. 15.00. De har ingen vakt ute. Å ha en mann på vakt i tillegg til alt det andre de skal gjøre vil være for krevende. De har valgt å stole på den lokale motstandsbevegelsens varsling.

Inne i hytta er de så vidt blitt ferdige med middagen og venter spent på BBC-meldingen kl. 1900. De vet at om særmeldingen blir gjentatt, kommer slippet som avtalt denne natten. Himmelen er klar og det er helt perfekte forhold for å motta slipp. Det hersker derfor en viss spenning blant de tre.

Tyskerne stormer inn

Klokken er rundt 18.00, de har fått stilt sulten med et varmt måltid og det hersker ro i stua. Trønnes sitter litt urolig, han finner ikke helt roen. Han tar på støvlene for å gå på do. Da han går frem mot døra blir den brått revet opp. Det er tyske soldater.

Omringet

Hytta blir straks omringet og det er for sent å rømme slik situasjonen er nå. Trønnes får sagt til de to andre guttene at de må få tak i pistolen som ligger på peishylla ute på kjøkkenet, og at de må prøve å skyte seg ut, men ikke før han finner at tiden er inne. Klarer de å ta seg av de som kommer inn mener han de har en fair sjanse til å kunne skyte seg ut ved hjelp av tyskernes våpen.

Lensmann Sæther og fire-fem tyskere kommer snart inn i peisestua. Alle tre blir plassert rundt bordet og forhørt, sammen med sendebudet Ivar Øigard, som nå også har ankommet.

Gir klarsignal

Trønnes får gitt et nikk med hodet om at nå skjer det. Han reiser seg langsomt uten at tyskerne legger merke til det. De er for øyeblikket mer interessert i en radiomottaker som en tysk soldat har funnet på hemsen i hytta.

Nilsen har sin pistol i lommen, mens de to andre har pistolen innenfor bukselinningen.

Trønnes river frem pistolen i det han roper «Hei!».

Alle ser opp og Trønnes forventer at tyskerne strekker armene i været. Men en av tyskerne som har pistolen liggende foran seg på bordet forsøker å få tak i den. Han får straks et skudd i seg.

En annen tysker prøver også å få frem pistolen og Trønnes skyter ham. Lund prøver å få frem pistolen og skal til å skyte en tysker som sitter på kjøkkenet, men lensmann Sæther kaster seg over ham.

Kaotiske scener i hytta

De faller begge ned på gulvet i tumultene. Lund klarer å komme seg opp først. I det Sæther reiser seg, stikker han hånden i lommen. Det gir Trønnes en sikker formening om at han tar etter et våpen, og skyter mot lensmannen. Kula går gjennom begge lungene. Sæther faller, men klarer å kravle seg ut av rommet.

I det Lund skal til å skyte blir han truffet av åtte-ti skudd fra tyskeren på kjøkkenet. Nielsen blir også rammet og faller død om.

Tyskerne trekker seg fort ut på kjøkkenet mens Trønnes løper opp stigen til hemsen. Da kommer det en tysker inn i peisestua igjen og retter geværet mot Ivar. Resolutt stuper han ned på gulvet. Det smeller, og kula går like over Ivars hode.

Trønnes er ennå ikke ferdig med ladningen så han tar en skinnfell som ligger på hemsen og kaster denne på tyskeren. Den tyske soldaten trekker seg raskt ut på kjøkkenet igjen.

Ivar løper nå raskt opp stigen til hemsen der Trønnes sparker ut det lille vinduet. Han vil at Ivar skal hoppe først, men Ivar insisterer på at Trønnes må prøve først. Trønnes prøver å dra seg gjennom det lille vinduet, noe som ikke går med en gang.

Kom seg unna i forvirringen

Med et ganske stort puff i baken fra Ivar klarer Trønnes å komme seg ut gjennom vinduet. Ivar hopper etter.

Tyskerne er nå så opptatt av å holde utkikk mot peisestua at de ikke får med seg det som foregår på utsiden. Det gjør det mulig for Trønnes å stjele med seg et par tyskerski som står ved veggen, legge seg på magen på skiene og ake nedover en bratt kant sør for hytta. Han klarer å komme seg inn i skogen før den første tyskeren kommer ut.

Bjønnhaugen har fortsatt kulehull i veggene

Bjønnhaugen eies av Hanne og Henning Fougner på Nøss i Snertingdal. Hytta står nesten som den gjorde i 1944. Riktignok er det slått på utvendig panel, men hytta har fortsatt kulehull i panelet på innerveggene og i møbler, og derfor er den et viktig historisk minne.

Reddet med hjelp fra NROF avd. Vestoppland

Norske Reserveoffiserers Forbund avd. Vestoppland gikk sammen med eierne i gang med tiltak for å redde hytta fra forfall. Norsk Kulturminnefond bevilget 300 000 kroner til restaurering. Det er skapt et entusiastmiljø rundt hytta, og en Facebookgruppe.

Artikkelen har redigerte utdrag fra historien om foranledningen, hendelsen på Bjønnhaugen og etterspillet, skrevet av avdød major Edvard Noer Bjørge. Les mer om historien på NROFs hjemmesider www.nrof.no. ■■■