Sterke inntrykk på Gjerdrum

Utrykningseskadronen i HV-02 gikk av vakt den 7. januar, etter seks dager med oppdragsløsning ved rasstedet på Gjerdrum.

Soldater fra HV-02 ser ut over skredområdet og de massive ødeleggelsene på Gjerdrum. Foto: Madeleine Skogstad/Forsvaret.

PP/ OLE KRISTIAN HAAGENRUD

– Det å komme dit og se stedet … Det slo meg hardt i magen. Det var mye større enn hva jeg hadde forestilt meg etter å ha sett rasstedet på TV. Det var fryktelig å se hus ligge flere hundre meter unna boligfeltet, og ekstra ille å vite at det var savnede mennesker der, forteller Petter Olafsson.

Rittmester og NROF-medlem Olafsson snakker med Pro Patria dagen etter at utrykningseskadronen ble avløst, og han sier at det var et krevende oppdrag han og hans
soldater løste. Eskadronens hovedoppdrag var  vakt og sikring av rasstedet og det evakuerte området. Dette for å hindre at folk tok seg inn i rasområdet og således sette seg selv i fare, og sikre at nødetatene fikk arbeide uforstyrret i den da pågående redningsaksjonen.

Krevende innsats

Eskadronen ble i tillegg bedt om å  støtte med to mann til Røde Kors’ arbeid med å gå inn i de evakuerte husene for å hente ut kjæledyr som hadde blitt etterlatt under
evakueringen.

– Her sendte vi to frivillige, og en av dem kom tilbake og sa at han gikk litt ekstra forsiktig når han forlot bilen i det evakuerte området. Det å se hjem som var synlig forlatt i hui og hast satte nok også sitt preg, sier Olafsson.

Det var et krevende oppdrag for soldatene. Eskadronen la opp til godt med hvile mellom vaktene. Det mentale trykket var i seg selv så sterkt at de ikke ønsket å risikere å slite seg ut fysisk. Støtten fra Forsvaret får skryt fra Olafsson. Forsvarets sanitet var på plass med et stressmestringsteam, og feltprester var hyppig innom soldatene.

– Ressursene fra Forsvaret har vi fortsatt tilgang på. I tillegg har vi lagt til rette for at soldatene kan treffes digitalt på lagsnivå for å ta «debrief» i den rammen. En ting er å snakke med kone og venner, noe annet er det å snakke med de en faktisk har vært der med. Vi hadde gode rutiner på å snakke ut og ventilere litt etter hver vakt, sier rittmesteren.

Rittmester Petter Olafsson, her ved siden av forsvarssjef Eirik Kristoffersen, får kake av
lokalbefolkningen, som viser sin takknemlighet for bistanden.
Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.

Imponert over lokalbefolkningen

De som har fulgt mediedekningen om katastrofen har nok fått med seg det store engasjementet i lokalbefolkningen. Frivillige har bidratt hvor enn det har vært
mulig, og det har blitt samlet inn mat, klær og andre nødvendigheter til de evakuerte. Dette engasjementet fikk utrykningseskadronen også kjenne på. De fikk låne en
villa som raskt ble hvileområde og troppens kommandoplass, og goder som mat, kaker og kaffe kom strømmende på.

– Det forteller litt om de lokale … Det er de som står oppe i en katastrofe, og flere av de som kom bort til oss kjente noen av de savnede. Det gjorde inntrykk, og det at de viser oss omsorg og omtanke forteller litt om de som bor i området. Det virker som en utrolig bra bygd, sier en rørt Olafsson.

Godt med anerkjennelse

Innsatsen til hele beredskaps-Norge har fått mye oppmerksomhet siden kongeriket våknet til nyhetene om raset den 30. desember. Den dagen møtte rittmester Olafsson på Lutvann, og fikk vite at eskadronen skulle avløse innsatsstyrke Derby på rasstedet noen dager senere.

– I løpet av oppdraget vårt fikk vi møte forsvarssjefen og forsvarsministeren. Vi setter stor pris på at de besøkte oss og anerkjente jobben vi gjorde, sier Olafsson.
Naturkatastrofen brakte beredskaps- Norge sammen, og rittmesteren i NROF avd. Nedre Romerike sier til Pro Patria at politiet gjorde en fantastisk jobb med å lede
aksjonen. Selv om totalforsvaret fungerte kjempebra, så er det ingen tvil om at bidraget krevde sitt av mannskapet som var i området hvor ti mennesker omkom.