Oppdrag Grensevakt

I høst ble Heimevernet på nytt bedt om å bistå politiet med grensekontroll i forbindelse med koronapandemien. Blant de som ble kalt inn, var undertegnende.

PP/ OLE KRISTIAN HAAGENRUD

Artikkelforfatter og HV-kollega under kontroll av kjøretøy. Foto: Krister Sørbø/Forsvarets Forum

Tretten dager med grensekontroll mot Sverige, en rekke kontrollerte reisende og mange timer i Heimevernets nye Amarok feltvogn ble fasiten etter å ha møtt på Terningmoen leir i Elverum mandag 9. november. Første varsel om en mulig innkalling til de som hadde mulighet til å stille fra innsatsstyrke Grebe i HV-05 kom
på lørdag, men det var likevel overraskelse å spore på søndagskvelden da meldingen fra troppssjefen tikket inn:

Oppmøte i morgen klokken 12:00!

Bakgrunnen for oppdraget var en anmodning fra politiet om å støtte med grensekontroll i forbindelse med smittespredningen i Norge.
Eirik Grønnerud, grensekoordinator for Innlandet politidistrikt, uttalte til Forsvaret.no at det både er fordeler og ulemper med å bruke Heimevernet.

– Den største fordelen er at HV kommer inn til oss klare, og soldatene kan flyttes på dersom det blir nødvendig. Dette er veldig greit å forholde seg til. I tillegg er det godt å ha en ledelse som fungerer i samarbeid med oss i politiet, og som snakker samme språk, sa han til Forsvaret.no.

Av utfordringer pekte Grønnerud på at noe av det juridiske i regelverket blir uklart i forhold til problemstillingene folk kommer med på grensa. Det kan bli uvant for soldatene å håndtere problemstillinger som ingen i forkant har tenkt ut en løsning på.

Hektisk

Styrken som møtte, fikk gjort både seg selv og utstyr klart til oppdrag i løpet av mandagen. Etter overnatting på Haslemoen leir bød tirsdagen på opplæring fra Innlandet politidistrikt, hvor vi fikk en rask, men grundig innføring i gjeldende regler og forskrifter samt et lynkurs i ID-sjekk. Oppdraget medførte begrenset politimyndighet for eventuelt å kunne avvise personer uten gyldig innreisegrunnlag, ved grensen.

Informasjonen vi mottok var omfattende og regelverket sammensatt. Hovedregelen var at personer som skal inn til Norge fra utlandet må i karantene enten hjemme, i regi av arbeidsgiver eller på karantenehotell. Listen over unntak fra denne hovedregelen var lang, og det skulle fort vise seg at vi håndterte flere unntak fra hovedregelen enn vi informerte om karanteneplikt.

Rett ut på oppdrag

Etter en lang dag med innføring i regelverk og noe «case»-trening i politiets regi var vi ferdig utlærte og klare for å løse oppdrag. Styrken vår var delt i flere skift for å sikre døgnkontinuerlig grensekontroll, og mitt skift var heldig nok til å reise rett ut til grensa etter en lang dag med tung teori.

Hvert skift var fordelt på flere tremannspatruljer satt opp på hver sin Amarok feltvogn. Jeg delte bil med to andre NROF-medlemmer fra egen tropp, og om vi ikke kjente hverandre godt fra før, så ble vi etter hvert som timene gikk svært godt kjent.

Rutine

Dagene gikk raskt, og selv om vi stod statisk på ett sted én dag og kjørte streif den neste, ble det raskt rutine med oppdragsløsning, søvn og hvile på Haslemoen – og så ut på nytt. Rutine var det også for mange av de kontrollerte. Et flertall av de som krysset grensen på en av de over 40 overgangene Innlandet har mot Sverige, var arbeidspendlere.

De var godt vant til grensekontroll fra våren i fjor, og mange kom kjørende mot kontrollpostene våre med nødvendige dokumenter klare i hånda.
Arbeidsmengden var varierende, og på enkelte skift var det knapt noen å kontrollere. På det travleste kontrollerte patruljen jeg var en del av, 50 kjøretøy på to timer.

Arbeidspendlere var blant unntakene fra hovedregelen om karantene, men vi møtte også på hyttefolk som hadde krysset grensen for nødvendig vedlikehold,
foreldre som skulle ha samvær med barn, og en rekke andre unntak og problemstillinger som måtte løses på stedet. Arbeidet gikk i det store og hele meget bra, og jeg er trygg på at samtlige som deltok i disse ukene, opplevde det som givende å bidra i en slik situasjon. Flere personer uten gyldig innreisegrunnlag ble avvist, andre informert om karanteneplikt. Forhåpentligvis bidro dette til at smittespredningen ble redusert her til lands. Samarbeidet med politiet fungerte også godt, og vi i HV opplevde virkelig at politiet satte pris på vår bistand.

Samvirke: En sersjant fra innsatsstyrke Grebe koordinerer med
en representant for politiet på Magnormoen.
Foto: Tore Ellingsen/Forsvaret.

Fungerende system

Sjef for innsatsstyrke Grebe, Hans-Christian Knevelsrud, sier at systemet fungerte etter intensjonen under oppdraget.

– Innsatsstyrkene i HV skal kunne mobiliseres hurtig for nasjonal innsats. Dette oppdraget viste at systemet virker i henhold til intensjonen, og at rutinene
fungerer. Jeg er imponert over den enorme viljen til å bidra blant soldater og befal i innsatsstyrke Grebe, samt den profesjonelle og fremoverlente holdningen under oppdragsløsningen.

– Vi har hatt korte linjer og lav terskel for å kommunisere med politiet, noe som har bidratt til at samarbeidet har fungert meget godt, sier Knevelsrud til
Pro Patria.