LESERINNLEGG:

Hvor går du, NROF?

Etter at jeg gikk av som general­sekretær i NROF høsten 2019, har det vært spennende å observere utviklingen fra sidelinjen. Det er en glede å se at forbundet fortsetter å utvikle seg som en relevant samarbeidspartner for Forsvaret. Det er avgjørende for vår troverdighet, og jeg tror det også er avgjørende for at vi fortsatt skal få drevet aktiviteter i det sivil-militære grensesnittet, som medlemmer i alle aldre setter pris på.

JØRGEN BERGGRAV, TIDLIGERE GENERALSEKRETÆR

■■■ Men selv om våre tradisjonelle aktiviteter er populære, er de alene ikke nok til å sikre et levedyktig forbund i fremtiden. Jeg tror det er flere grunner til det. Gjennomsnittsalderen i NROF er i dag rundt 54 år, og den øker. Når de store kullene fra tiden med et tallmessig stort invasjonsforsvar «går ut på dato», vil størstedelen av NROFs tradisjonelle rekrutteringsgrunnlag falle bort. Dersom man ser på den demografiske utviklingen, er det grunn til å frykte at medlemsmassen kan bli nesten halvert de neste ti årene.

Innføringen av ny militær ordning fra 2016 der 30 % av personellet i forsvarsstrukturen skal være offiserer og 70 % skal være spesialister og «other ranks», utfordrer også rekrutteringen og identiteten i forbundet.

Spørsmålet er, hva vi gjør med dette? Hva slags visjon for 2030 bør Landsmøtet i 2020 strekke seg etter? Landsmøtet i 2018 var tydelig på at NROF skulle tilby kompetansevedlikehold til reservister i den nye styrkestrukturen, og ivareta reservistenes interesser. Landsmøtet mente at dette «kan gi mulighet for økt aktivitet, økt medlemstilgang og et tettere forhold til Forsvaret.»

Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi gjøre dette? Skal det være «det gamle NROF» som tilbyr aktiviteter og ivaretakelse av interesser for «den nye forsvarsstrukturen»? Eller, skal NROF åpne opp for at alle som skal kunne fylle en plass i styrkestrukturen, i tråd med den nye forsvarsstrukturen, skal kunne bli fullverdig medlem? I praksis vil dette si alle som har gjennomført førstegangstjenesten.

For meg står det helt klart at vi må velge den andre løsningen. Etter mitt syn er det uforståelig at en soldat med plass i strukturen ikke skulle kunne være medlem, så lenge annet personell med mindre tilknytning til stukturen kan være det. De reservistene vi ønsker å representere, må kunne være medlemmer for at NROF skal være troverdig. Og hvis de ikke skal være medlemmer hos oss, hvem skal de være medlemmer hos da?

Jeg har imidlertid forståelse for at en slik tilnærming vil kunne utfordre NROFs «befalsidentitet», men tror at dette kan løses på en god måte gjennom ulike aktivitetsgrupper, der det er naturlig. Det vil fortsatt være offiserene som deltar i CIOR-aktiviteter og liknende, og det vil være sersjantbefalet som vil delta i CISOR, dersom NROF beslutter å satse mer på dette.

Internt i NROF er jeg overbevist om at en satsing på et tettest mulig samvirke mellom de ulike personellkategoriene er den eneste løsningen for et fortsatt vitalt NROF med reell påvirkningskraft i fremtiden.

Jeg tror dette vil være en viktig sak for Landsmøtet i juni, og jeg tror det er viktig med en bred debatt i forbundet i forkant. Terningen er kastet! ■■■